Peter N. Myhre er en veteran i Fremskrittspartiet. Etter examen artium fra 1973, befalsutdanning i 1974, og grunnfag i norsk språk og litteratur i 1976, ble han ansatt i Fremskrittspartiet allerede i 1977 og var blant annet redaksjonssekretær og redaktør i partiavisen Fremskritt frem til 1980.
I 1990-91 gikk veien til ordførerstolen i Oslo. Han var byråd for miljø og samferdsel 2003–2009 og var innvalgt på Stortinget fra 2009–2013 hvor han satt i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Myhre er sønn av tobakkshandler Gunnar Peter Myhre (1909–1975) og Gunhild Nordlid (1914–2004) og vokste opp på Vinderen i Oslo hvor familien på fire levde i to rom og kjøkken, noe han syntes gikk helt fint. I ettertid har han bodd over 40 år på Østkanten, derav 20 år i Groruddalen. Myhre fyller 64 år i november.
– Hva syns du om Groruddalen i dag hvor vi ser stadig mer segregering og voldelige ungdomsgjenger med utenlandsk opprinnelse dukke opp?
– Ungdomsgjengene som herjer i Groruddalen og andre steder er et tegn på at vi har mottatt for mange fjernkulturelle innvandrere på for kort tid. Etnisk norske er allerede i mindretall i tre bydeler, Søndre Nordstrand, Stovner og Alna. I disse bydelene er det ikke lenger noen flertallsbefolkning, kun minoriteter. For mange er det vanskelig å forstå hvorfor et flertall i en bydel skal «innnordne» seg i en av mindretallskulturene. Det vi i Frp har foreslått er en innvandringspause. Nå må vi bremse opp og gjøre hva vi kan for å integrere de som allerede er her, før vi kan ta inn flere. Oslo skal preges av den gode norske kulturelle arven, det er alle tjent med.
– Du har sittet i bystyret i Oslo i en årrekke. Hva syns du om det nåværende byrådet og deres miljøprofil hvor bilkjøring i Oslo sentrum for eksempel skal helt vekk?
– Byrådets såkalte miljøprofil virker lite gjennomtenkt. Det er faktisk svært lite personbiltrafikk i sentrum av Oslo, og bra er det. Storstilet utbygging av hovedveinettet, særlig E 18 gjennom sentrum er det viktigste miljøtiltaket som er blitt gjennomført noensinne. Det lille som er av biltrafikk er bl.a. beboere, håndverkerbiler, taxier, busser, utrykningsbiler, søplebiler, varebiler og turister med bil fra utenlandsfergene. Disse må fortsatt få være der. Det verste er at alt ruklet som byrådet utplasserer gjør det verre for varetransporten. Butikker, restauranter, hoteller og andre bedrifter er avhengig av punktlig varelevering hver dag, hele dagen. De ansatte i varetransporten fortviler. Nytt bystyreflertall neste år har mye å rydde opp i.
– Hva er din hjertesak/det du brenner aller mest for?
– Jeg har mange hjertesaker, la meg nevne noen: Vi må sørge for å bevare Oslo som en trygg og trivelig by og samtidig ta vare på den åpenheten som er så sentral i norsk og europeisk kultur. Og hovedveiutbyggingen må videreføres. Få mer av E6 og Ring 3 i tunneler, det gir mindre støy, bedre fremkommelighet, bedre trafikksikkerhet, bedre miljø og bedre transportøkonomi. Og eiendomsskatten må fjernes. En bolig er ikke noe skatteobjekt, men et hjem.
– Du er en uttalt Israel venn. Ser du ingen betenkeligheter ved Israels harde linje ovenfor Palestinerne?
– Israel er på størrelse med Hedmark fylke. Det er en liten enklave med demokrati og menneskerettigheter, omgitt av et hav av arabisk-muslimske diktaturer. Landet pepres daglig med raketter fra Hamas-islamistene på Gaza som takk for at Israel sender mat, medisiner og andre varer inn til Gaza. At Israel av og til må ta litt hardt i er forståelig ut fra Israels soleklare rett til å forsvare seg. Gaza har for øvrig et naboland til, Egypt, som også har stengt grensen til Gaza.
– Hva syns du om president Trumps avgjørelse om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem? Er dette noe du mener flere nasjoner burde vurdere å gjøre, også Norge?
– Israels regjering har erklært Jerusalem som sin hovedstad. I Jerusalem ligger også Knesset, Israels nasjonalforsamling og øverste folkevalgte organ. Da er det naturlig at ambassadene også flyttes til Jerusalem, slik USA nå gjør. Det bør også Norge gjøre.
– Du har nær familie i Frankrike og er derfor ofte der. Hva syns du om innvandringspolitikken som føres der?
– Fransk opinion har nok vært litt for naive når det gjelder innvandring. Mange franskmenn tenker på «la grande republique». Men det viser seg jo at millioner av innflyttere fra de tidligere franske kolonier ikke føyer seg inn i fransk kultur og levesett uten videre. Sånn er det jo ikke. Parallellsamfunnene utvikler seg i nesten alle franske byer. Det fører til kulturkollisjoner, utenforskap, vold og annen kriminalitet. De har gjort samme tabben om svenskene, tatt imot for mange for fort. Men landet er viktig for ivaretakelse og videreutvikling av europeisk vitenskap, kultur og industri.
– Som en av de i FrP som er for EU og EØS-avtalen, føler du ikke at du er i utakt med velgerne?
– Etter Romerrikets fall drev europeerne på i nesten 1500 år med å slåss mot hverandre. Etter 1945 er krig mellom EU-stater blitt en absurd tanke, og vi har skapt de beste samfunnene verden noen gang har sett. Dette må vi bevare og videreutvikle! Oppskriften på å lykkes er ganske enkel: Samarbeid, demokrati og menneskerettigheter, markedsøkonomi, frihandel og kapitalisme. Alle andre ideologier har mislykkes. Det kommunistiske Albania, som på 60- og 70-tallet isolerte seg helt fra resten av Europa endte med fattigdom, elendighet, diktatur, sult og humanitær katastrofe. Norges beste venner, allierte og handelspartnere, det er EU.
– Jeg var for øvrig saksordfører i Stortinget for fornyelse og finansiering av EØS-avtalen for perioden 2009-2014. Den ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
– Men hva med innvandringen som vi blir nødt til å godta via avtaler med EU og EØS?
– EU har nå gått tilbake på at EU skal bestemme hvor mange innvandrere hvert enkelt land skal motta. Det er bra. Men jeg savner en større bevissthet blant EU-lederne og lederne i enkelte EU-land når det gjelder innvandring. Verden blir ikke bedre av at deler av Asias og Afrikas befolkningsoverskudd flyttes til Europa. Dette skaper farlige former for sosial uro. Vi har tatt imot nok nå.
– Hvis du fikk være statsminister for en dag med mulighet til å forandre på en ting, hva ville det ha vært?
– Som statsminister én dag ville jeg avskaffet kontantstøtten. Heller betale folk for å arbeide enn å betale dem for å ikke arbeide. Dessuten står kontantstøtten i veien både for likestilling og integrering av innvandrere.
– Men hva om du fikk en dag som diktator da?
– Som diktator for én dag ville jeg gjeninnført demokratiet.