Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Folk flest lever etter 80/20 prosent-regelen. Men folk flest vet ikke om den og skjønner ikke hva den går ut på, så her er en forklaring:

Folk flest utgjør ca. 80 % av befolkningen. Det er de som ikke bryr seg om hvordan andre har det, bare de får tilfredstillet sine egne behov. Folk flest er lette å påvirke til å mene eller gjøre hva som helst om de bare tror det er fordelaktig for dem selv. Folk flest har nok med seg selv. Folk flest gidder ikke anstrenge seg for å oppnå vanskelig oppnåelige mål. Folk flest gidder faktisk ikke å sette seg andre mål enn å beholde det bestående. Folk flest liker ikke forandring. Folk flest mener de har krav på et behagelig liv.

Folk flest vet ikke at reklame og markedsføring er utformet for å påvirke og manipulere akkurat dem. Folk flest er ikke klar over at markedsførere og politikere egentlig betrakter folk flest som sauer som kan klippes eller kyr som kan melkes. Hadde folk flest vært klar over dette, ville 80/20-regelen blitt endret til 20/80-regelen. Det vil si at folk flest bare hadde utgjort 20 % av befolkningen. Da ville de ikke visst det, og folk flest hadde knapt merket forskjellen. De andre, de som eier produksjonsmidlene, hadde tapt på det. Men de er jo ikke folk flest. De er en slags minoritet som folk flest ikke legger merke til. Derfor består 80/20-regelen for folk flest.

Folk flest leser ikke Resett. Det er det bare en liten andel av de resterende 20 % som gjør. Folk flest leser Main Stream Mediene. Derfor er folk fleste uopplyste og uvitende om hva som egentlig skjer i verden. Det sørger en liten andel av 20 %’erne for. Folk flest tenker ikke over at dette kan bli et problem for dem, for folk flest tenker ikke over konsekvensen av å være som folk flest.

De resterende 20 % – hva er de? De er ikke som folk flest. Det er de få som er samfunnets drivkrefter. De som foretrekker å tenke selv. Og å velge selv. De er (riktignok i varierende grad) selvgående og lar seg ikke (i hvert fall i liten grad) påvirke av reklame og propaganda. En liten andel av disse selvgående og opplyste, er likevel ofte svært opptatt av å mene ting om samfunnsutviklingen – som altså (faktisk) også inkluderer folk flest. Disse få, ca. 2-4 %, bruker mye energi (og penger) på å påvirke de resterende 16-18%, for å få dem til å mene og tenke slik som 2-4 %’erne. Det er dette, skal vi kalle det for et propagandistisk «momentum»(?), som kan få samfunnet, eller flokken, til å følge en villet utviklingsretning. For folk flest har et stort bevegelsesmoment, selv om dette også er ukjent for folk flest.

«Folkebest»

Folk flest er ikke så verst. Stort sett. Smått sett, altså… de som bare er noen få prosent av folk flest, kan vi kanskje kalle: «Folkebest». De er ikke som folk flest. De vil være bedre enn folk flest. De vil være best. Tilhøre eliten. «Folkebest» har lært seg kunsten å lyve og manipulere – hele tiden. «Folkebest» bruker, og misbruker, folk flest hele tiden. Det er deres naturlige væremåte og kultur. Folk flest er jo så snille, og godtroende at de lar seg lure og manipulere av «de aller beste». «Folkebest» er mest kjent under et annet navn. «Folkebest» er psykopater (se Dutton og Hare). «Folkebest» skulle ikke hatt høye stillinger i det offentlige. De skulle heller aldri vært politikere. Men siden de ser ut som folk flest, og (for det meste) oppfører seg som folk flest, så greier de å fremstå som nettopp folk flest – og vanskelige å få øye på.

Folkets vilje og evne

Folk flest tror på det de blir fortalt. Ikke fordi de er dumme, men fordi de er godtroende. Folk flest får barn som (en tid) tror på sine foreldre. Senere møter barn av folk flest andre autoriteter. Folk flest blir dermed autoritetstro. Men folk flest har både tro, vilje og evner. Autoritetstroen påvirker viljen som utvikler evnene. Folk flest bare er slik. Alt henger sammen med alt. Små folk har små viljer og små evner. Små folk vokser opp og får sterkere vilje og flere evner.

Men folk flest blir altså ikke selvgående, selvtenkende, selvstendige individer som tar egne avgjørelser basert på logikk og rasjonalitet. Autoritetstroen hindrer dem i det. Folk flest går i flokk. Det føles godt å være som folk flest. Folk flest vil ikke stikke seg ut. Folk flest vil heller ikke være alene med sine tanker om rett og galt. Folk flest vil føle seg trygge. Men når folk flest føler seg truet på livet av de som sier at det de vil er til folkets beste – da kan folk flest snu tvert om og gå imot «de beste» – hyrdene. De som egentlig skulle beskytte flokken. Da finner folk flest ut av sin egen autoritet, og da endres flokkens momentum. Det er så stort at folk flest vil kunne endre evolusjonens gang. For folk flest har innebygd evnen til å gjøre revolusjon. Det ligger i deres natur.

Altså… kort fortalt: Når «folkebestene» har plaget folk flest lenge nok – blir de et hode kortere. Det er historiens gang – og en av livets lover. Det 80/20 %-regelen i arbeid. Den er innskrevet i naturen og kan ikke omskrives av kulturen. Det er 100 % sikkert – tror jeg.