Nye straffetiltak mot Iran setter norske selskaper i en skvis. NHO mener norske myndigheter må gjøre mer for å hjelpe bedriftene.
– Vi har forståelse for at norske myndigheter ikke kan gi juridiske råd og vurderinger i konkrete saker. Men det er nyttig om de bistår med generell informasjon og i større grad hjelper bedriftene med hvor de skal henvende seg for å få mer informasjon, blant annet ved å legge ut relevante lenker på hjemmesiden, sier Tore Myhre, direktør for NHOs internasjonale avdeling.
– Utenrikstjenesten og Innovasjon Norge har stor landkunnskap og erfaring med sanksjonsregimer som kan være nyttig for bedriftene. Særlig mindre bedrifter er avhengige av veiledning fra myndighetene, sier han til NTB.
Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan sanksjonene vil ramme norske bedrifter i Iran, ifølge Utenriksdepartementet, som ber norske aktører sette seg inn i de nye reglene.
– Norske myndigheter er på generelt grunnlag varsomme med å vurdere rekkevidden av andre lands regler, og norske selskaper må selv vurdere konsekvensene av de ulike reglene, sa statssekretær Marianne Hagen (H) til NTB tirsdag.
Hardt ut
USAs nye sanksjoner trådte i kraft tirsdag. Da hadde det gått 90 dager siden president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran, en avtale EU, Russland og Kina stiller seg bak.
– Vi mener dette skaper ytterligere usikkerhet og gjør det vanskeligere for norske bedrifter både å handle og investere i Iran, sier Myhre.
– I og med at USA truer med å straffe bedrifter som har handel med Iran, slik at de blir utestengt fra det amerikanske markedet, setter det norske og europeiske bedrifter i en alvorlig skvis, sier han.
Situasjonen kompliseres ytterligere av at EU truer med å straffe europeiske eksportører som følger amerikanernes ordre.
– Iran er i utgangspunktet et krevende land, med stor grad av uforutsigbarhet, en finanssektor som ikke fungerer og fare for korrupsjon. Disse nye sanksjonene kommer i tillegg til den usikkerheten som allerede er i Iran, konstaterer Myhre.
Jotun-skvis
Jotun er en få norske bedrifter som handler med Iran. I fjor omsatte selskapet maling for rundt 60 millioner kroner på det iranske markedet, mens norsk næringsliv til sammen eksporterte for 149 millioner kroner.
– Vi er opptatt av å overholde sanksjonene, men dette er veldig komplisert, sier Group Communications Manager Kari-Ellen Liverød i Jotun til Aftenposten.
Pressetalsmann Per Wiggo Richardsen i selskapet DNV GL, tidligere kjent som Det Norske Veritas, sier til avisen at USAs sanksjoner ikke får noen direkte innvirkning på selskapets virksomhet.
Mange store internasjonale selskaper har etablert seg i Iran de siste årene. Nå er flere, deriblant den tyske Mercedes-Benz-produsenten Daimler, på vei ut.
– Vanskeligere
Myhre og NHO hadde håpet på en normalisering overfor Iran da atomavtalen endelig kom på plass, men nå er alt igjen usikkert.
– Det er svært viktig at bedriftene vurderer nøye mulige konsekvenser av sin aktivitet og setter seg inn i det nye sanksjonsregimet fra amerikanerne. Slik kan man redusere uforutsett risiko, sier Myhre.
Samtidig peker NHO-direktøren på at Iran i en normal situasjon ville vært et svært interessant marked for norske bedrifter.
– Landet har stort behov for den kompetansen som norske bedrifter sitter på, særlig innen oljeindustri og leverandørindustri. Også som et mottakerland for norsk sjømat er det stort potensial.
(©NTB)