I et innlegg i Dagsavisen forsøker professor Noralv Veggeland å beskrive «hatet» mot AP. «Hvordan oppstår hatretorikken mot det statsbærende politiske partiet som skapte den moderne velferdsstaten fra etter annen verdenskrigen fram til årtusenskiftet?» spør han.
Veggeland tilskriver den utbredte negative holdningen til nettopp velferdsstaten som en av årsakene. «Den holdningen preges av forakt for snillisme som syr puter under folks liv og passiviserer. Den representerer sløsing og manglende finansiell bærekraft. Den kan ikke overleve med sine mange sosiale og økonomiske støtteordninger, lyder det negativt fra de nyliberale i mediene og høyrepolitikerne,» skriver han.
– I mediene, og særlig i sosiale medier, kan alle merke det. Ap synker på politiske meningsmålinger.
Veggeland mener de «nyliberale høyrekreftene hetser staten og sprer sitt konspiratoriske budskap som følgende: Staten har ikke råd til så omfattende offentlig velferd, dessuten er staten grov med sin ineffektivitet og sløsing av skattepengene til ulønnsom velferd. (…) For denne staten som Ap i sin tid skapte dekker meningsløs støtte med barnetrygd, uførepensjon og annen støtte til migranter og flyktninger,» til «fremmede».
Populismen mot AP
Veggeland mener høyresiden, og særlig Fremskrittspartiet, sverter Aps historiske sosialdemokratiske tilnærming til samfunnsutviklingen ved å assosiere partiet med kommunisme.
Men dette er «fake news», sier han, for Ap ble «etter noen få år et sosialdemokrati i stedet med sterk avvisning og avstandtaken av kommunisme. Ap markerte sterkt at statens makt skulle avgrenses og skulle ha som hovedoppgave å stabilisere økonomien i liberal keynesiansk forstand (ikke Karl Marx) ved intervensjoner, samt med ansvar for utbygging velferdsstaten. Partiet stod for en blandingsøkonomi med et markedsstyrt næringsliv. Likevel blomstrer populistisk konspiratorisk hatretorikk om Ap med sine negative virkninger som politisk ønsket.»
Arbeiderpartiet er misforstått
Ap forsøker å rette fokus på selve strukturene bak den sosiale ulikheten, videre på et hardt presset målstyrt arbeidsliv, på svekkelsen av fagforeningene, og sentraliseringen av makt og institusjoner, og endelig et svekket representativt demokrati, mener Veggeland. Han skriver at disse gode intensjonene truer de «herskende eliter» som forsøker å opprettholde Aps «dagsaktuelle status som politisk taper».
– I hatretorikken mot Ap forsøker de høyrepolitiske elitene å få belønningsbegrepet og den protestantiske arbeidsetikken tilbake som legitimering av privatisert velferd og voksende sosial ulikhet, heter det fra professor Veggeland.