Den 8. august publiserte NRK en artikkel på sine nettsider i regi av journalist Amund Aune Nilsen og Kenneth Wikan. Overskriften er «Sp-politiker reagerer på Ola Elvestuens kakepynt: […]». Det blir vanskelig for meg å ta artikkelen seriøst, men når overskriften fortsetter med «[…] – En skam for landet», så er jeg dessverre nødt til å ta et seriøst tak i saken.
Artikkelen forteller at klima- og miljøminister Ola Elvestuen giftet seg i helgen. Men fremfor å ha en tradisjonell brud og brudgom på toppen av kaken, så står det to ulver og uler. Eier han ikke respekt for bønder?! Dette er spørsmålet som Heidi Greni i Sytepart… jeg mener; Senterpartiet (Sp) stiller spørsmålstegn ved. Hun er ifølge NRK-artikkelen «kraftig provosert».
Jeg skumleser igjennom det som for noen år siden ville blitt kalt «en agurk-sak», men nå er en standard hos NRK, og leser blant annet « – Respektløst», « – Vi vet at bønder går rundt å leter etter kadaver, […]». Jeg sukker oppgitt og går til sengs – nok en gang pessimistisk for menneskehetens fremtid.
Jeg ringer Greni klokken 9.45 neste morgen for å få svar på hva i videste verden denne saken dreier seg om. Jeg ber henne forklare hva saken – fra hennes side, dreier seg om.
Hun begynner med å forklare at: «No er vi altså i en situasjon der vi har mange bønder som er hardt presset, sikkert, i tillegg til at vi har hatt en tørkesommer som vi ikke har hatt sammenligning til i manns minne, så har vi hatt en veldig blodig rovdyrsommer. Vi vet at det er veldig mange bønder nå som er ute å leter etter kadaver, som finn døde dyr, som finn halvdøde dyr, som blir nødt å avlive dem. Det er et voldsomt psykisk press på dem. Og vi har jo dessverre tidligere sett dem som har bukket under etter rovdyrangrep, og valgt å avslutte det [selvmord] […]».
Jeg skriver ned «følelser» på blokken. Jeg er midt i boken Explaining Postmodernism av Ph. D. Stephen R. C. Hicks, og mener å kjenne igjen noen tendenser. Hun fortsetter: «[…] Så midt oppi det her, så velge da statsråden som sitter med ansvar for å ivareta beitenæringen og å gjennomføre rovdyrforliket, å gjøre alt han kan for å trenere uttak av skadedyr. Og han velger da å gå og legge ut det her kakebildet på Facebooken sin, og det imens en hel næring jobber livet av seg for å prøve å redde knokan. Og den psykiske ekstrabelastningen, den ekstra byrden; å sparke dem som ligger nede, det syns jeg ikke er en statsråd verdig.»
Jeg noterer videre på blokken «Han velger …. å …»; her forventet jeg å høre noe om beslutningen om å plassere ulvene på kaken. Men Grenis angrep er skreddersydd for klima- og miljøministeren spesifikt, og det er ikke uintelligent lappet sammen. Det man er sikker på at Elvestuen personlig er utelukkende ansvarlig for, det er å publisere bildet på sin Facebook-profil, så det blir her Greni sikter. Elvestuen håner de som sliter, sparker de som ligger nede, og ler imens de henger seg i låven. Elvestuen er altså et monster, og er ikke en statsråd verdig.
Angrepet virker ved første øyekast latterlig og stakkarslig, men kravet er klart: Elvestuen egner seg ikke som statsråd, og burde ta sin hatt å gå. Han står ansvarlig for å gjennomføre rovdyrforliket, og hvordan kan man stole på at han vil gjennomføre lovet politikk om han publiserer et bilde at to plastikkulver ikledd bryllupsklær – på en brullupskake – på sin egen Facebook-profil??
Greni forklarer videre at hun trodde at bildet var manipulert – for: «Eg kunne jo ikke tro at noen faktisk har et ulvepar på brullupskaka si». Vi enes om at dette ikke er tradisjonell kakepynt til en brullupskake. Hun fortsetter: «Det er jo kun gjort for en skikkelig provokasjon imot matprodusentene i Norge, det er jo ingen annen grunn til å ha et ulvepar på en brullupskake.» Jeg gir henne en sjanse til; «Nei… så du tror at det er utelukkende for å provosere?» – «Selvfølgelig».
Jeg spør om hun vet om det er Elvestuen personlig som står bak ideen om å ha ulveparet på kaken: «Nei, hvem det er som har funnet på det her vet jeg ikke, men det er nå et faktum at han står og skjærer i den her bryllupskaken på bryllupsdagen sin, og at det har vært ulver som symbol på den store dagen sin, og det må han jo gjerne få lov til å gjøre. Men han har da en manglende rolleforståelse som statsråd når han legger ut et sånt bilde på Facebooken sin, og ikke skjønner hvor sårende og provoserende det er for de som faktisk prøver å leve av å produsere mat.» Her kom forsåvidt stikket imot avgjørelsen om å ha ulver på kaken, bare sånn for sikkerhets skyld. Maken til respektløshet har jeg sjeldent opplevd.
For å forsikre meg om at jeg forstår hva hun mener, så spør jeg om problemet er at han har publisert bildet på Facebook, heller enn at ulvene i det hele tatt var plassert på kaken: «Altså, det er jo da det blir sårende, for de stakkarene som er så langt nede fra før. Om de hadde sluppet å sett det her bildet, så hadde de jo sluppet den ekstra belastningen.»
Jeg spør om det er slik at bønder er generelt veldig ømfintlige for bilder av ulver: «Nå må ikke du vri det her til noe annet enn det jeg sier, jeg sier at […]» jeg bryter inn og spør om det ikke er nøyaktig det hun sier: «En statsråd som har manglende rolleforståelse. Det her er statsråd som har ansvaret for å ivareta beitenæringen. En statsråd som sitter i regjering med ansvaret for å følge opp ILO-konvensjonen nr. 169 med å sørge for å ha en rovdyrforvaltning som tilrettelegger for samisk samerein drift. Det her er ikke hvem som helst. Det her er en offentlig person, og offentlige personer må skjønne rollen vår, og ha en viss rolleforståelse, og forstå at det vi gjør har en helt annen virkning enn det som en hvem som helst annen gjør.»
Så da er det bare å se frem til at Solberg (H) skifter ut klima- og miljøministeren, i regi av Greni (Sp) – til en person som tar full avstand fra ulver, på alle personlige og offentlige plan. Gjerne en som kjenner brekningsrefleksen aktiveres og tårene strømme på når vedkommende ser bilder eller plastikkfigurer av ulv, og om noen i det hele tatt skulle foreslå å ha ulver på bryllupskaken til vedkommende fremtidig minister, skal han eller hun slå i bordet å si «vi kan ikke ha en ulv på kaken, aner du hvor mange sauer som har blitt drept i år?!»
Det hele hadde gjort seg som en flott Antonsen-sketsj. Jeg ser det godt for meg.
Jeg spør Grene videre om man burde frastå fra å dele bilder av ulv i sosiale medier på grunn av at bønder er ømfintelige for slike bilder: «Det har ikke noe med at folk er ømfintlige for bilder av ulver […]» – som er nøyaktig det argumentet hun kom med tidligere i intervjuet. Merk, at ifølge Hicks’ hypotese om postmodernisme, så har en postmodernist ingen problemer med å motsi seg selv, for logikk og fornuft er ikke et ønsket mål, men heller det å retorisk angripe en meningsmotstander. Det man sier trenger altså ikke å henge på greip, det viktigste er at det retoriske angrepet foregår.
Hun fortsetter: «[…] Det er faktisk personen som sitter med ansvaret for det her.» Blanding av dårlig opptak og dialekt gjør at jeg ikke får tak i det direkte sitatet videre, men Greni poengterer at Elvestuen hadde klappet en ulvevalp under en valgkamp. Hun fortsetter: «Og da vet vi at det her faktisk er et dyr som tar levebrødet fra veldig mange rundt omkring i Norge. Det er dyr som avfolker veldig mange av grendene våre. Det er et dyr som senker livskvaliteten til mange som bor i distrikts-Norge. Og da å fremstå på den måten… Det er klart at hvis jeg hadde giftet meg, samme scenarioet, da hadde jeg hatt en bryllupskake med to ulver med blink i brystet på begge to – på bryllupskaken. Hvis jeg hadde lagt ut det på Facebooken min, skal jeg da forventet at ingen kommenterer?»
Hun hevder videre å ha fått telefoner fra bønder som spør om de som politikere er klar over hvor presset mange av dem er, og at det fryktes en selvmordsbølge nå til høsten. Hun mener at ministeren sender signalet «vi driter i hvordan dere har det, vi bryr oss ikke om at dere plages, vi syns det er deilig at dere plages, håper at dere skal plages mer, vi vil ha mer av det her». Voldsomt ondskapsfullt av Elvestuen, påpeker jeg, og får i svar at «Nei, men det er sånn det blir oppfattet, selvfølgelig, og han vet hva han gjør, han er ikke dum, han vet utmerket godt hva det her gjør. Han tar med seg pressen og koser med en ulvevalp for han skal pleas’e sine velgere, selvfølgelig, og skjønner tydeligvis ikke hva det her betyr for folk som har det her oppå seg. Jeg er så heldig at jeg ikke personlig er berørt av det, men jeg gråter mine tårer når jeg tenker på hvordan det oppfattes for de stakkarene som faktisk går rundt å teller kadaver.»
Merk her at Greni først forsøker å formilde kritikken ved at «det er bare slik det oppfattes», men i neste setning påpeker at det er i høyeste grad en bevisst – og ondskapsfull handling, men at han tydeligvis ikke vet hva det betyr for folk som har dette tett på kroppen, noe hun ikke har selv.
Å være hysterisk fornærmet på andres vegner er en trend man ser fra postmodernistiske og politisk korekte såkalte sosial rettferdighetskrigere (SJW) i USA, og er en logikk man kan kjenne igjen hos Greni her. Det er åpenbart en politisk strategi med budskapet «Hei, se her, jeg representerer deg – om du ikke liker ulv». Og igjen så er ikke motsigelser et problem for Greni. Sammenhengende logikk er altså ikke et ønsket mål.
En ting jeg alltid har lurt på når det gjelder moderne bønder som klager på ulv, er hvorfor de ikke i større grad benytter seg av gjeterhunder – som har vært en del av avlsprosessen av tamsauene, og alltid har vært en del av det å ha sau. Greni forklarer at man den gang alltid var bevæpnet, og at i den grad en hund den gang sporet opp en ulv så sørget man for å avlive ulven i samme slengen. Så da vet vi altså at gjeterhunder i dag ikke ville hatt noe effekt (merk ironi). Hun påpeker videre at sauer i dag gjerne vandrer i for store områder til at gjeterhunder skulle ha noe som helst effekt.
Jeg spør avsluttningsvis hvilke konsekvenser dette burde ha for Elvestuen: «Han burde tenke seg om, så han ikke gjentar slike provokasjoner. Så må han tenke seg om, at han faktisk har ansvaret for det Stortingsvedtaket som sier at man skal ha en todelt målsetting hvor vi skal ivareta beitenæringen». Som om dette bildet på Facebook dokumenterer at han ikke bryr seg nok om å gjennomføre politikken han er satt til, men om han ikke bryr seg, eller om han ikke forstå sitt ansvar, vet hun ikke – sier hun. Hun skal til og med ikke ha en formening om det.
Etter at de allerede har fellt èn minister etter et Facebook-inlegg (Listhaug), så er det gjerne naturlig at de tester hvor langt de kan strekke strikken. Men jeg må bare si at et mer motbydelig og respektløst politisk angrep har jeg ikke sett i norsk politikk på lenge. Og målet er klart og tydelig: Elvestuen er ikke skikket til ministerposten han er satt til. Om angrepet skjer i relasjon til hans eget bryllup har Greni ingen sympati for, her skal velgerene bare vite at hun er sterk ulvemotstander. Noe hun klart og tydelig hevder at Elvestuen ikke er, ikke i tilstrekkelig grad til å gjennomføre politikken han er satt til.
Er du glad i ulv? Skriv hvorfor i kommentarfeltet under, så kommer jeg til å plukke ut et par sitater som jeg personlig skal skrive ned på en ulveplakat, som jeg kommer til å overrekke Greni. Klart, ikke utelukkende for å provosere, men det er viktig å fortelle offentlige politikere som Greni at det er flere grunner til å være fascinert av ulv – uten å spytte på gråtende sauebønder.