The Times er Englands 11. største avis. Nylig publiserte de en utrolig artikkel med løgner om Tommy Robinson. I en senere trykt utgave unnskylder de noen av løgnene. Unnskyldningen er spredt videre på Internett takket være enkle virkemidler som kamera, folkevett og oppmerksomhet.
Med to setninger beklager The Times at de refererte til Robinson som en konemishandlende fotballbølle. Virkeligheten er at han, av grunner som ikke blir utdypet i de to tørre og «beklagende» setningene, angrep en politibetjent. Samtidig er Robinson fremdeles gift. Hva med en beklagelse til ektefellen hans?
Selve «artikkelen» om Robinson er en kunnskapsløs fantasi. Den er skrevet av Janice Turner, en journalist med egen Wikipediaside. Hun har vunnet priser og er en av de lengst ansatte i den verdenen, med en fortid i venstrevridde The Guardian. I tillegg er hun (surprise, surprise) gift med sjefsredaktøren i The Sunday Times.
The Times er eid av mediegiganten Rupert Murdock. På Wikipedia og andre steder på nettet blir avisen beskrevet som en høyreavis. Derom strides kanskje ikke de lærde, men normalt oppgående mennesker forstår at det er en venstreavis. Noe så å si alle aviser (også) i England er blitt.
Løgnene
Turners undertittel indikerer at «MSM», som hun selv setter i anførselstegn, ikke bare ikke holder sannheten tilbake, men også at Robinsons anklager om MSM som et løgnapparat kaster brensel på det populistiske høyrevridde bålet Robinson nører opp under: «Rather than anti-migrant rhetoric, the message that ‘MSM’ are concealing the truth is fuelling his right-wing populism,» skriver hun.
Teksten hennes, som lyser av manglende reserach og fordommer, advarer mot en farefull Tommy Robinson, en du må ta inn på eget ansvar, og hun oppmuntrer til å ignorere ham. Allerede i første setning kaller hun informasjonskilden til siste nytt om Robinson en «cheerleader». Hun snakker om Raheem Kassam, en langt mer betydelig og innsiktsfull stemme enn henne selv. Robinson selv blir selvsagt, med anførselstegn, kalt «borgerjournalist». Med andre ord en amatør uten innsikt. Han gjør jo ikke det journalister skal, må vite: Oppsøke sannheten og videreformidle den.
Turner vokste opp i Wakefield, et område nord i England som hadde omtrent 1 prosent muslimer i 2001. Robinsons hjemby, Luton, blir beskrevet som en etnisk og kulturelt delt by. Statistikker over realitetene er ikke publisert siden 2001. Å referere til 2001 er sikkert nyttig for historikere. Journalister bør vite mer om hverdagen til folk i Luton, i dag, noe Robinson har informert mye om. Noe man igjen kunne ha håpet at Turner hadde satt seg litt inn i før hun skrev om Robinson. Lutonhverdagen, full av personlige tragedier, mange relatert til den store innvandringen av muslimer, var Robinsons motivasjon for å vie livet til å spre informasjon som blir holdt tilbake. Slik hjelpe dem som ikke blir hørt.
Hele «artikkelen» til Turner er et angrep på et forestillingsbilde. Hun kaller ikke Robinson bare en bølle og konemishandler. Hun kaller smilet hans falskt, et det hadde vært godt å slippe å se igjen. Ifølge henne er han for dum og arrogant til å forstå enkle juridiske prinsipper. Samtidig er disse juridiske prinsippene FULLSTENDIG forkastet i en rettssal av et rettslig overhode: Selveste «Lord chief Justice». Du kommer ikke så mye høyere i England.
De vanlige løgnene om at Robinson satte ofrene i rettssaken i en situasjon der overgrepsmennene ikke skulle kunne bli dømt, og det på grunn av en smarttelefon og Facebook, blir skrevet som sannhet. Igjen: Overgrepsmennene, mange av dem gjengvoldtekstmenn; noen av dem pedofile; noen i stand til å spikre fast tungen til en elleveåring og voldta henne, skulle bare inn i lokalet for å få dommene opplest, de var allerede vedtatt og kunne ikke bli omgjort. Facebookstreaming eller ei.
Robinson selv fjernet streamingen da han ble bedt om det. Gikk uten motstand inn i politibilen. Syv politibetjenter sørget for det. (Bra bruk av ressurser.) Turner skriver at «tilhengere» som fulgte rettsaken ikke bryr seg om hans «lovbrudd». Det er helt korrekt. Vi bryr oss om at fokuset heller må være på alvorlige lovbrudd mot den mentale sunnheten til uskyldige ofre. Det, og ytringsfriheten man skal ha for å beskrive slike ekstremt alvorlige lovbrudd og skader på menneskeheten.
Hvorfor lyve om Robinson?
Hvis det viser seg at det finnes et mønster som kan hjelpe politiet og befolkningen til å gardere seg mot, eller i ytterste konsekvens stoppe ødeleggelsen av flere liv, burde det være en kampanje som blir støttet med milliarder av kroner. Dette er ikke informasjon som burde bli fortiet og fordummet av en ignorant elitejournalist. Hun er dessverre ikke alene om å formidle et vrengebilde av verden. Tro hun er god.
Resten av teksten blir, for den opplyste og beleste, allerede akkumulert innsikt. Man ser i teksten hennes inn i et sinn som fornekter sannheten. Og sannhetsfornekteren er ikke Robinson, men Turner selv. Noe også mer enn 500 kommentarer forteller Turner i klartekst. Bare et mindretall av The Times lesere synes å være enig med henne.
De best likte kommentarene under artikkelen mener Turner ignorer underliggende faktorer, sier Robinson bare sier det samme som mange andre mener, og roser Robinson for å være det motsatte av hva MSM fremstiller ham som. Her er bare de fire mest likte av hundretalls innspill, mange velfunderte, som setter store spørsmålstegn ved «artikkelen» til Turner. Den som The Times senere «beklaget» i to korte setninger. Bare på trykk, ikke på nett. Sannheten kan jo spres.
Kommentarfeltets fire mest likte kommentarer
«Nei, du ignorerer årsakene som har ført til at Tommy Robinson er noe du må ta til deg på egen risiko, som denne artikkelen synes å insinuere. Han er symptomet på et problem som synes åpenbart for alle, med unntak av de mest forblindede og de politisk motiverte. Å fjerne Robinson vil ikke kurere problemet.»
«Det kan jo også være at han uttrykker synspunkter delt av et stort antall frustrerte mennesker som ikke tas på alvor av den vanlige (MSM), liberale pressen. De som uttrykker bekymring over innvandring hånes såpass mye at det er opp til dem på utsiden av samfunnet å ytre sin mening.»
«Vel, jeg så akkurat Robinson gi et veldig overbevisende bilde av seg selv (og sine standpunkter) i en tale ved Oxford Universitetet – slik han er blitt behandlet av media så forventet jeg meg et slags monster. Jeg ble virkelig overrasket.»
«Så lenge myndighetene ser gjennom fingrene på hendelser slike som dem i Rochdale og Telford (grooming-skandalene), vil Robinson og hans like få et publikum.»