Elefanter er nesten immune mot kreft, selv om de bærer på flere hundre ganger så mange potensielle kreftceller som det mennesker gjør.
Årsaken til at elefanter likevel ikke så ofte bukker under for kreft, er at de har et aktivt gen som er dødt hos andre pattedyr. Dette genet dreper kreftceller svært effektivt, viser en ny amerikansk studie, publisert i tidsskriftet Cell Reports.
Forskere har fra før påvist at elefanter er utstyrt med 20 kopier av et gen kalt p53. Til sammenligning har mennesker bare ett p53-gen.
Og det er synd, for p53 er et gen som dreper kreftceller. Genet tar imot signaler om genetiske feil i arvemassen, DNA, som kan føre til at en celle forandres til en kreftcelle. Etter å ha mottatt et slikt signal, går p53 til angrep mot cellen og dreper den.
Med 20 slike gen har altså elefantene et ekstra sterk forsvar mot kreft.
Og det kan trenges. Elefanter blir nærmere 70 år, og de er som kjent svært store. Størrelsen gjør at de i utgangspunktet har langt flere celler som kan utvikle kreft enn det andre og mindre pattedyr har.
I den nye studien har forskerne nå avdekket at elefantene også har et gen, kalt LIF6, som aktiveres av p53. LIF6 styrer produksjonen av et protein som angriper mitokondrium, celleorganeller som forsyner cellen med energi. Proteinet stikker hull på mitokondriumet, noe som fører til at innholdet lekker ut. I den prosessen dør kreftcellen.
Interessant nok er LIF6 et såkalt zombie-gen, altså et inaktivt gen – dødt – hos de fleste pattedyr. Hos elefantene våknet det til live da elefantene begynte å utvikle stor kroppsmasse, noe som skjedde for 25- 30 millioner siden. Det betyr dobbel beskyttelse mot kreft.
Som resultat av denne utviklingen har altså elefanter sjeldent kreft. Mens cirka 17 prosent av alle mennesker dør av kreft, dør under 5 prosent av elefanter i fangenskap av kreft. For ville elefanter tror man tallet er enda lavere.
Om studien har noen medisinsk betydning er uklart. Spørsmålet er om man i framtiden kan klare å produsere legemidler som imiterer LIF6, og som da kanskje kan hjelpe oss andre i kampen mot kreftcellene. Men der er man altså ikke ennå.
NTB-TT
(©NTB)