Det hender at en kommer bort i eller hører om saker og personer hvor man til å begynne med nekter å tro at omstendighetene kan medføre riktighet. Fornektelsen bunner som regel i at en selv aldri har hørt om eller erfart maken til foreliggende tilfelle. Men etter å ha undersøkt ytterligere, så oppdager man at omgang med enkelte mennesker og institusjoner faktisk kan ende opp i de mest grusomme opplevelser for de som blir berørt. Dette er en slik historie.
Det handler om en familie med mor, far og tre barn, som sett fra utsiden levde et helt vanlig familieliv i Drammen. Det skulle vise seg at dette, tilsynelatende ordinære, familielivet på et tidspunkt ville endre seg radikalt. Far, nå eksmann, ble nemlig avslørt med overgrepsbilder og misbruk av eget barn. Far har over tid innrømmet de ulike forholdene til mor, Barnevernet og til ansatte i yngste datters barnehage.
Familievernkontoret i Drammen kommune var de første som ble varslet av mor og ulike tiltak iverksatt ved at helsevesenet/fastlege ble involvert. Deretter ble far henvist til Klinikk for Sexologi i Oslo, og behandling startet der. I den påfølgende prosessen ble Barnevernet og minste datters barnehage også involvert. Ifølge yngste datters bistandsadvokat, Ola Tellesbø, finnes det imidlertid ingen opplysninger om at Barnevernet anmeldte far til politiet på tross av opplysningenes alvorlighet.
Her kunne saken ha stoppet for Resetts vedkommende ved at vi dekket en rettsak med påfølgende domsavsigelse, med vedkommende pådømte satt i forvaring og under helsevesenets behandling. For den resterende familie ville vi forventet at den fikk terapi og støtte fra alle hold. Det er dette som normalt ville vært det videre forløpet, men i denne «saken» har det ikke utviklet seg slik.
Maktovergrep
De berørte parter og deler av deres støtteapparat mener at saksbehandlingen er et stjerneeksempel på hvordan flere av samfunnets administrative tjenester har overkjørt en uskyldig norsk borger. Et eksempel hvor politi, barnevern eller sosialsystemet i sin helhet har sviktet nettopp dem de er satt for å beskytte.
Under arbeidet med saken finner også Resett uheldige koblinger mellom myndighetenes saksaktører. Videre er det avslørt konspirerende tjenestefolk som fremmer urett fremfor rett samt myndighetspersoner som i SMS-kommunikasjon respektløst anvender intimiderende og nedlatende språkførsel mot en allerede nedbrudt og fortvilet mor. Det ytterste lavmål vi blir forelagt er påstander om at polititjenestefolk bereder grunnen for lovbrudd i stedet for å forebygge samme. Dette er også anmeldt til Spesialenheten for politisaker av en av bistandsadvokatene.
Bistandsdvokaten
En sak som dette er ressurskrevende og hele fire advokater er involvert da hvert av barna samt mor er representert med egen advokat. Ola Tellesbø er bistandsadvokat for ett av barna i barnevernsaken. Advokaten uttaler følgende i en melding til Resett:
«Denne saken skremmer meg. Da jeg personlig erfarte hvordan politiet narret og hindret oss fra å inngi anmeldelser, meldte jeg meg inn i advokatforeningen for selv å få beskyttelse mot å bli et offer i saken. Etter at mor og mennesker rundt henne i over ett år hadde forsøkt å anmelde seksuelle overgrep, klarte vi å få registrert en anmeldelse på dette ved at vi dro til Oslo politikammer sammen med «Barnas Trygghet».
Takket være godt oppmøte fra vår side, en velvillig politibetjent, og mye argumentasjon, klarte vi å få registrert en anmeldelse for seksuelle overgrep. Da hadde forutgående advokat, Geir Lippestad, opplevd å stange hodet i veggen i månedsvis. Om jeg ikke lenger er skremt, er jeg fortsatt umåtelig skuffet over politiet. Det har nå gått enda et halvt år. Det eneste vi har oppnådd til nå er at mor har vært til avhør og fått levert noe av bevismaterialet.
Mens saken står stille har politiet hjulpet mistenkte i å bryte seg inn i mors bolig. Da fikk han med seg fellende bevis — til tross for at mor kom raskt tilbake og jeg varslet politiet per telefon om hva som stod på spill. Drammenspolitiet reagerte med indignasjon».
I den videre presentasjon av denne saken har Resett sett på rollene de ulike saksdeltakerne har hatt og fortsatt spiller. Herunder Drammenspolitiet, Barnevernet i Drammen, organisasjonen Barnas Trygghet og overgripers familie, som har sterke bindinger til den religiøse sekten Smiths Venner.
Begynnelsen
Familien levde et helt vanlig liv hvor folk på utsiden som kjente familien trodde at alt var som det skulle være. Men på slutten av 2015, ble far i huset avslørt av mor mens han «tuklet» med datteren samtidig som han tilfredsstillte seg selv. Mor kontaktet Familievernkontoret i kommunen samme kveld. Etter denne hendelsen ble mor redd for å forlate barna i fars varetekt uten oppsyn.
Mor, som allerede selv var redusert på grunn av alvorlig sykdom inngikk, kanskje noe naivt, en avtale med far om å ikke anmelde saken mot at han skulle slutte med overgrepene. Forholdet ble likevel kjent utenfor familien, og en privatperson tok affære og første anmeldelse av far ble innlevert til politiet i Søndre Buskerud politidistrikt.
I henhold til advokat Tellesbøs anmeldelse av enkeltpersoner i Søndre Buskerud politidistrikt for blant annet «tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet», så beskriver denne anmeldelsen, sitat:
«Syv personer/organisasjoner har anmeldt mistenkte for seksuell omgang med sin yngste datter, i hovedsak på grunn av mistenktes innrømmelser som har kommet i takt med økende anger. Innrømmelsene er først og fremst overfor familien, sammen og hver for seg, men også overfor andre, herunder til ansatte i barnehagen og til mistenktes arbeidsgiver.»
Den første som anmeldte forholdet var en bekjent av familien. Så ble saken anmeldt av enda en privatperson, før organisasjonen «Barnas Trygghet» også leverte anmeldelse. Alt dette har Resett fått bekreftet av anmelderne. Fars arbeidsgiver skal også ha anmeldt forholdet. I henhold til anmeldelsen nevnt over kontaktet arbeidsgiver politiet i Drammen og spurte lederen ved sedelighetsavdelingen, Heidi Beckmann, om hva de skulle gjøre med mistenktes innrømmelser. Beckmann svarte da at arbeidsgiveren ikke trengte å foreta seg noe da saken var avsluttet.
Mors situasjon
Mor er førtito år gammel og så vidt Resett kan bedømme en hardtarbeidende, intelligent kvinne som livet har gitt utfordringer de fleste av oss heldigvis unngår. På tross av egen svekket helsesituasjon, kjemper mor uavbrutt for at først og fremst barnas situasjon skal bli normalisert i den grad det er mulig. Hun er fullstendig klar over at både kampen for barna og hennes egen personlige helsekamp kan ende med det verst tenkelige utfall. Parallelt med sitt sterke fulltidsengasjement i saken for barna sjonglerer mor tiden også til å bestyre sin egen arbeidsplass i en enmannsbedrift.
Under Barnevernets politistøttete aksjon for å hente barna opplevde mor samt eldste datter politiets framferd som et overgrep. Uten ransakelsesordre framviste polititjenestefolkene en ubehøvlet opptreden med mangel på respekt for mor og barn som personer eller for situasjonen de var i.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
En anmeldelse av hendelsen er sendt til Spesialtjenesten for politisaker. Slik beskriver anmeldelsen hendelsen (innlegget er editert for å anonymisere):
Da «datteren» kommer ut av soverommet og inn på kjøkkenet ser hun at det som stod på benken, er kastet på gulvet, mens det som var i kjøleskapet, ligger overalt. «Datteren» henvender seg til «politikvinnen» og spør hva har skjedd.
«Politikvinnen» setter albuen ned på spisebordet, legger hånda si flat og skyver i en tre- meters lengde alt bakeutstyret ned fra bordet. Og gliser.
Mor sier behersket: «Har dere ransakingsordre?»
Da tar «politikvinnen» store plastikk-kasser fulle av utstyr og heller utover gulvet.
«Politimannen» sier: «Nå foreslår jeg at du går ut i stua og hører på hva barnevernet har å si.»
Mor gjentar: «Har dere ransakingsordre?»
«Politimannen» gjentar: «Nå foreslår jeg at du går ut i stua og hører på vedtaket som barnevernet skal lese opp for deg.»
Mor: «Har dere ransakingsordre? Hvis ikke slutt å kaste tingene våre rundt!»
«Politimannen»: «Nei, vi har ikke det, men vi har lov til å dokumentere.»
«Politikvinnen» gliser: «Vi skal ikke ransake noen ting vi.»
Betjentene fortsatte å rote og ta bilder. Mor spurte hvorfor de tok bilder og fikk bekreftet at de ikke hadde tillatelse. Betjentene gjorde huset til et kaos med å kaste ting på gulvet og flytte på møbler. Som bevis for dette tilbys:
Bilag 22: Bilde av et tilrotet rom
Betjentene bortforklarte rotet med at det så sånn ut fordi de måtte bryte seg inn. Det var skitt og møkk overalt etter støvlene fra betjentene og de fire fra barnevernet. Etter hendelsen skrev politibetjentene bekymringsmelding til barnevernet og skrev at «Overalt i huset var det rotete og møkkete». Dette ble brukt mot mor i prøvingen av akuttvedtaket.
«Barnas Trygghet»
Den ideelle organisasjonen Barnas Trygghet sier på sin hjemmeside at de jobber for å redusere vold og overgrep mot barn gjennom forebyggende arbeid. Frem til nå har arbeidet deres bestått av å bruke nettet til å avsløre og konfrontere mennesker som søker seksuell kontakt med mindreårige. Hittil i år har organisasjonen konfrontert hele 65 personer mellom Oslo og Hammerfest.
Resett har ført en dialog med daglig leder Stefan Dahlgren Letzing om saken «vår» i Drammen. Han forteller at de ble kontaktet av mor som da satt på en del beviser om at overgrep hadde forekommet. I januar 2018 anmeldte de forholdet, men har 8 måneder senere ikke hørt noe fra politiet. Dahlgren Letzing forteller at det «normale» er at de blir innkalt til avhør.
Han forteller videre at Heidi Beckmann, leder ved sedelighetsavdelingen hos Drammenpolitiet var meget arrogant og lite imøtekommende. Det virket som at de mente at Barnas Trygghet ikke skulle bry seg med saken. Dahlgren Letzing er sterkt forundret over den manglende interessen hos politiet og undrer seg over hvilket motiv som forårsaker denne sendrektigheten.
Søndre Buskerud politidistrikt
Ifølge advokat Ola Tellesbøs anmeldelse av politiet til Spesialenheten for politisaker hersker det motstridene oppfatninger om overgrepsaken er blitt etterforsket av politiet eller ei. For å få klarhet kontaktet Resett Heidi Beckmann ved Sedelighetsavdelingen i Søndre Buskerud politidistrikt. Beckmann er en av de som advokat Tellesbø har anmeldt til Spesialenheten for politisaker.
Beckmann ville ikke kommentere saken.
Barnevernet i Drammen
Den siste tiden har det vært et enormt fokus på det norske Barnevernet som institusjon hva angår arbeidsmetoder. Internasjonale mediehus som blant annet BBC har presentert utlandets syn på norske myndigheters politikk og prosedyrer hva angår myndighetsovertakelse av norske og utenlandske barn.
For utenforstående kan det lett virke som at det Barnevernet, som tidligere ble betraktet som et «gode» hvor godhjerta kvinner rykket inn for å hjelpe familier, i noen deler av landet er preget av ukultur.
Allerede i 2014 ble det sendt et varslingsbrev til fylkesmannen i Buskerud hvor det ble beskrevet et pill råttent arbeidsmiljø i barneverntjenesten i Drammen. Den gang ble det i varslingen fokusert på dårlig ledelse, intern uro og konflikter mellom de ansatte
I «vår» sak kan det se ut som om Barnevernet har tillatt seg å gå langt over streken for hvordan myndighetspersoner skal utføre jobben sin. Resett fremlegger her hvordan to av etatens arbeidere i Drammen skal ha konspirert seg i mellom for å «ta» mor i den familien vi omtaler i denne artikkelen.
Beviset er fremskaffet og bekreftet av varsler/ansatt ved Barnevernet som er sterkt bekymret for hvordan andre ansatte ved Barnevernet har fart fram i denne saken.
- – Klarer vi å komme unna med d ifht sjefen? spør den ene.
- – Veldig bra, svarer den andre. – Hva med lydopptak de har gjort – vil ikke stemme med dette, men lydfiler kan vel ikke benyttes som bevis? Så de får de vel beskjed om ikke kan brukes. I så fall knall!
De snakker også om en annen «plan» og å ikke bli «avslørt»
Barnevernet i Drammen har tidligere blitt forelagt beviset av en advokat og har av alle ting anmeldt «mor» for falsk dokumentasjon. En anmeldelse som politiet i Drammen har benyttet til det fulle i det som av «mor» betraktes som trakassering.
Resett har prøvd å kontakte aktørene i nevnte Messenger-melding, men uten å få svar. Skulle disse meldingene medføre riktighet, noe Resett tror, er det i så fall svært alvorlig og tyder på en regelrett konspirasjon blant ansatte i barnevernet i Drammen. Denne korrespondansen inngår i den anmeldelsen bistandsadvokat Tellesbø har innlevert. De opplysningene Resett her kommer med burde også være nok til at politiet starter etterforskning av saken.
At ingenting har skjedd fra politiets side, er også et moment som man må ta med i betraktning. Det reiser seg naturlig spørsmål om hvor tett og hvilken type kontakt det er mellom sedelighetsavdelingen ved Søndre Buskerud politidistrikt og barnevernet i byen. Har de «samarbeidet» så mange ganger at man fra politiets side ikke makter å opptre objektivt?
Innblanding fra overgripers familie
Noen av de vondeste konsekvensene etter at
overgrepsforhold har blitt avdekket er at forholdet til familiene på begge sider kan bli vanskelig og anstrengt. I dette avsnittet vil vi fokusere på overgripers familie, som i de opplysningene Resett får framstår som en religiøs familie med sterke bånd til sekten Brunstad Christian Church, i Norge bedre kjent som «Smiths Venner».
Etter å ha stått flere tiår utenfor familiens religiøse fold har «far», av forståelige grunner, søkt tilbake til sine religiøse røtter. Dette har medført at familien har engasjert seg i saken. For mor og barn har dette ført til psykologisk press og direkte fysisk vold fra svigerfamilien. Mors «svigerfar», som ser på seg selv som «pater familia» har sammen med fars bror og i barnas påsyn påført mor alvorlig vold. Det hevder i det minste mor.
I tillegg har flere medlemmer av familien, som ifølge mor innehar «prominente» stillinger i samfunnet, bidratt til at mor og barn har blitt utsatt for utilbørlig press og nedrigheter. Flere navngitte familiemedlemmer var også til stede da mor, i sitt eget hjem, ble fysisk angrepet og banket opp av svigerfar og svoger uten at noen av de tilstedeværende familiemedlemmene forhindret voldsutførelsen. Fysisk vold synes å være en gjenganger innen miljøet hos Smiths Venner. Overfallet på mor er anmeldt til politiet. Nå gjenstår det å se om politiet tar anmeldelsen alvorlig.
Det siste som har skjedd
Ved siden av at advokat Tellesbø på vegne av familien har anmeldt enkeltpersoner i Drammenspolitiet til Spesialenheten for politisaker så har saken blitt tatt ut av Drammen og i mars/april ble politiet i Tønsberg settepoliti.
I følge advokat Tellesbø så kan det se ut som at politiet har nedprioritert overgrepsanklagene på tross av tilståelser gitt til flere, og heller konsentrert seg om angivelig falske bevis. Tellesbø har også per medio juni 2018 innlevert anmeldelse mot far og hans bror for trusler og utilbørlig påvirkning av eldste datter (se screenshot fra snapchat fra barnas onkel).
Videre har advokaten også anmeldt far, hans bror og dennes kone for dokumentforfalskning i tillegg til forfalskning av lydfiler som angivelig skal indikere at «mor» ønsker «far» tatt av dage.
I en email til Resett avslutter advokat Tellesbø slik:
«Viser til de to forutgående epostene. Jeg forstod det slik på politibetjent xxxxxx at settepolitikammeret ønsker først å få avhørt mor før kammeret går videre med de andre sakene. Mor har imidlertid krevd kopi av sakens dokumenter vedrørende hva hun er anmeldt for før hun avgir forklaring. Der står saken per i dag. Ingen av lovbruddene som xxxxxx har vært utsatt for, blir per i dag fulgt opp. Etterforsker på saken er tilbake 3. september».
Resett har kontakt med støttespillere rundt «mor». Disse er oppriktig oppbrakt over at far fortsatt går løs og at så alvorlige anklager som han har mot seg ikke er blitt prioritert da tilståelse faktisk foreligger til flere vitner, herunder sågar til kommunens egne folk.
De finner det videre uforståelig at «mor» har anklager eller anmeldelser mot seg for å ha manipulert lydfiler, meldinger fra Messenger eller skulle ha ytret ønske om at far skulle taes av dage.
Det er opprettet en støttegruppe for «mor» som foreløpig har over seksti medlemmer. Resett følger med på denne saken og vil rapportere utviklingen løpende.