Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Resett har ved flere tilfeller rapportert om den forverrede situasjonen for politiet i hovedstaden. I en rapport som ble ferdigstilt i begynnelsen på sommeren fremkommer det at politiet tar mindre initiativ hva gjelder å avdekke kriminalitet, i stedet forholder de seg mer passive og reaktive. Politiet arbeider med andre ord stadig sjeldnere proaktivt.

I vinter førte Statsadvokatembetet i Oslo tilsyn med Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo politidistrikt, og en tilsynsrapport ble overlevert politimesteren i Oslo 4. juni i år. I rapporten fremkommer det at det har vært en økning i alvorlige saker, og at politiets etterforskning er blitt mer reaktiv enn den har vært tidligere, det rapporterer NRK.

Statsadvokat Per Egil Volledal, som har vært med i utformingen av rapporten, hevder at den organiserte kriminaliteten er «sammensatt», og at politiet ikke makter å bekjempe den alene.

I rapporten avsløres det at politiet i 2016 fikk nyss om grupperinger som var i ferd med å etablere lokalt avgrensede territorier i hovedstaden. Disse gruppene var delaktige i omsetning av narkotika, voldsutøvelse, kidnapping og pengeinnkreving.

Situasjonen med disse grupperingen er i dag forverret, stadig ifølge tilsynsrapporten.

– Bildet er vel at de kriminelle vi så hadde etablert seg i 2016 og tidligere har blitt mer manifesterte, og at det har vært en rekruttering til disse miljøene. De var etablerte når det gjaldt territorier og kriminell virksomhet. Vi har sett at det har vært mer alvorlige episoder i senere tid, sier Volledal.

Ifølge statsadvokaten var politiets bekjempelse av den organiserte kriminaliteten mer proaktiv tidligere. Nå viser den seneste tilsynsrapporten at politiet opptrer mer reaktivt.

– Dette er saker som politiet må grave frem selv, for miljøene leverer ikke anmeldelser. Det er saker hvor politiet selv setter i gang sakene. Sånne saker er redusert, slår Volledal fast.

Statsadvokaten mener det vil være mulig for politiet å bekjempe den organiserte kriminaliteten, dersom de bare «omprioriterer ressursene sine».

Organisert kriminalitet prioriteres ikke
Resetts kilder i politiet kjenner seg godt igjen i dette bildet. De forteller at politiet har blitt alt mer reaktivt, at man venter på at noe svært alvorlig skal skje, for at man skal kunne respondere raskest mulig på det. Slik kan myndighetene unngå kritikk i beredskapssammenheng.

– Man har gradvis gått over til en beredskaps- og terrorstrategi, med patruljer som venter og kan respondere raskt i henhold til spesifikke mål. Ingen ønsker bli utfordret på at politiet ikke kom frem raskt nok. Det er det de ansvarlige lederne blir målt på. Man har igjen utformet en plan, og begynte å jobbe etter den, uten å ofre konsekvensene en tanke, sier en av politibetjentene.

– Man er stadig mindre offensiv, man stopper ikke biler, man er ikke oppsøkende. Man skal i større grad sitte og vente. Ledelsen ønsker dermed ikke at man skal dra frem nye straffesaker, i tillegg til alt som skjer, som politiet må reagere på.

Betjenten slår fast at det finnes ressurser til å ta tak i gjengkriminaliteten, men det prioriteres simpelthen ikke.

– Politidirektoratet sender disponeringsskriv til politimesterne rundt omkring i landet, og der nevnes ikke organisert kriminalitet. Det handler om hatkriminalitet, sårbare grupper, administrativt plukk. Gjengproblematikken dysses ned, sier den oppgitte politibetjenten.

I New York påbegynte man på 90-tallet nye initiativ for å få bukt med kriminaliteten. Disse innsatsene har gitt resultater i metropolen, og kriminaliteten er redusert med 75 prosent siden 1994, ifølge New York Police Department. Dette har vært mulig fordi politiet har vært offensive, og jobbet for å få de kriminelle vekk fra gatebildet. Resetts kilder opplever at denne strategien ikke en gang overveies for implementering i Norge.

– Det er fordi man har hatt nulltoleranse, man har hatt fokus på å fjerne kriminelle fra gaten, få dem bak lås og slå. Det virker ikke som om denne strategien vurderes en gang her i landet, sier en.

Forebygging og myke metoder
I 2016 ble lovverket i Norge endret, slik at det er blitt langt vanskeligere å varetektsfengsle kriminelle på grunn av gjentagelsesfare. Det resulterer i at politiet i stedet dimmiterer eller slipper kriminelle på stedet, og de kriminelle kan fortsette å utsette borgere for grov kriminalitet.

– Lite blir påtalt. Det er langt vanskelig å varetektsfengsle nå, blir man tatt, blir man oftest dimmitert og sluppet. Det eneste som har fungert siden tidenes morgen er konsekvenser og oppdagelsesrisiko. I stedet snakkes det nå om forebygging. Hva innebærer egentlig det? Dersom man først er blitt en gangster, hvordan kan det så forandres av at myndighetene sender inn noen forebyggere for å prate med vedkommende? spør en av politibetjentene retorisk

– Når man skal være et defensivt beredskapspoliti som bare går og venter på at det skal skje noe veldig alvorlig, som et terrorangrep, så får man ikke avdekket gjengkriminaliteten. Samtidig trer man byråkratisering og rapporteringshysteri nedover ørene på politifolk, og likevel forventer man de samme resultatene som før.

Det påpekes at det ikke finnes et nettverk av organisasjoner som presser politi og myndigheter på å ta tak i den organiserte kriminaliteten, slik det gjør for en del andre former for kriminalitet.

– Den organiserte kriminaliteten er ikke synlig, den må avdekkes. Det må et offensivt, oppsøkende politi til, for at det skal være mulig. Om man ikke roter borti ting får man aldri greie på noen ting, slår en av politibetjentene fast.

Det ble i forrige avholdt et møte i regi av Riksadvokatembetet, som politilederne ble kalt inn til den 5. juli, på bakgrunn av funnene i rapporten. Statsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet har bedyret at møtet ikke skulle handle om kritikk, men en oppdatert og ærlig beskrivelse av situasjonen, samt konkrete forslag om tiltak.

– Hensikten med møtet er å få en oppdatert og ærlig situasjonsbeskrivelse, diskutere og koordinere den videre oppgavefordelingen, samt påse at hele etaten, både på et strategisk og et operativt plan, trekker i samme retning, uttalte riksadvokatembetet til NTB forrige mandag.