«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Denne setningen fra Arnulf Øverlands velkjente dikt «Du må ikke sove» er brukt utallige ganger og kanskje mest for å minne oss nordmenn på at vi må bry oss om andre, at vi ikke må være passive men heller «gå i bresjen» for andre. Nå har vi sannsynligvis gått for langt!
I en tid hvor uttrykkene «krenke» og «krenkelser» synes å være de nye moteordene så vil nok mange assosiere det med grensekrenkelser, et begrep som de fleste av oss forbinder med geografi. Men også når det gjelder forholdet mellom mennesker bruker vi begrepet. «Nå har du krysset en grense», sier vi gjerne til andre når vi finner forholdet til disse utålelig.
Krenkerne
Tanken om disse begrepene kom under en samtale med en kollega om krenkelser, og da en i ettertid funderte rundt påstander om at vi «nordmenn» krenker våre nye landsmenn, og da spesielt de som bekjenner seg til islam. At beskrivelser som «hettemåker», «spøkelseskladder», «muslinger» og «jallafan» eksisterer underslåes ikke. I tillegg så slenges det ut fornærmelser om muslimenes profet så som «pedofil», «kameltyv», «krigshisser» og andre profane beskrivelser. Vi overskrider en grense, vi begår med andre ord en grensekrenkning.
Men en grenselinje har jo to sider, og i den norske debatten så ser ikke interessen for «geografien» på den andre siden ut til å være til stede. Spesielt venstresiden i norsk politikk oppleves som mest opptatt av å være nærmest asketisk politisk korrekt og lite villig til å se feil hos andre. Dette innebærer at «den andre siden» får spillerom til å være krenket uten motsigelser, og det i stadig økende grad.
Nordmenn krenkes
Egentlig så snakkes det ikke om gjensidige retoriske grensekrenkelser. Vi hører aldri norske politikere eller myndighetspersoner ta opp at de, som Norge har forbarmet seg over og gitt et godt og tryggt liv, krenker oss! For det skjer faktisk hele tiden. Det mest vanlige er jo de retoriske betegnelsene så som «potet», «Blendamann», «vantro», osv,,,. Det er jo bare ord så det må vi tåle, er mantraet fra den venstreradikale politiske korrekte eliten.
Men det som er verre, er at det står mer enn bare ord bak krenkelsene mot nordmenn. Der finnes de som hater oss, som ser ned på oss som mindreverdige vantro hunder og som nyter det hver gang de mottar innbetalingen fra NAV for da har de nok en gang klart å «trakke» på oss. Vi er rett og slett latterlige i deres øyne.
For den som tror at dette er det verste som skjer oss, så tar de feil. Det er helt klart at instruksene for hvordan en muslim skal leve livet, erobre rettigheter og ta kontroll kommer fra «muslimske lærde» som til og med Norge uten videre slipper inn. Vi, altså nordmenn og Norge, er et utpekt offer for overtakelse. Nå skulle en gjerne tro at denne utpekelsen skjer slik amerikaneren sier i reklamen til Coop, men at det er en ayatollah som sier, «What about Norway?» Men nei, det er faktisk nordmenn eller rettere sagt norske politikere som sjøl har satt oss opp som målskive for annerledestenkende sultne på gratisreiser inn i solnedgangen.
Tilretteleggere
Vi husker vel alle når APs omstridte leder Jonas Gahr Støre stod på talerstolen og inviterte titusenvis av økonomiske immigranter til livsvarig gratismåltid i Norge. Han og han alene er ansvarlig for at milliarder av norske skattebetaleres midler går til andre enn de som egentlig kunne fått dem, nemlig til norsk eldreomsorg, til skole og til helseomsorg.
Men om Støre var ansvarlig for den invitasjonen, så er han ikke alene om å være uansvarlig. Også den sittende regjering har et stort ansvar for hvordan Norge oppfattes i utlandet. Det føles ganske «krenkende» å registrere den overdøvende stillheten fra de ministerene som fikk mandatet av velgere på grunn av uttalt målsetning om å regulere innvandringen. Vi hører også lite eller ingenting om de som er ferdigprosessert og som skal sendes ut. Stillhet kan gjøre vondt.
Det mest oppsiktsvekkende er at ingen i det norske statsapparatet, det være seg politisk eller administrativt, ser ut til å ta fatt i krenkelser av Norge og nordmenn. Det virker som at «instrueringen» av våre midlertidige gjester og nye landsmenn er overlatt til sosionomer i NAV-systemet som konsentrerer seg om å lære spesielt menn at i Norge går kvinner i bukser og korte skjørter, at de soler seg toppløs, osv,,,. Hvor er de som skal luke ut de individene som ikke vil oss godt eller som ikke er kompatibel med det å leve i Norge? Finnes det noen slike stillinger i det hele tatt?
Nordmenn er egentlig et godt folk. Det ligger i våre sosiale gener å være omsorgsfulle. De fleste av oss er ikke imot samfunnsdeltakende innvandrere som også ønsker å dele våre plikter og ikke bare våre goder. Vi er overbærende med det som kan karakteriseres som retoriske krenkelser og tror at bare vi gir det tid, så vil forskjellene utligne seg.
Grensen er nådd
Men de som ikke vil la seg integrere er problemet, og det er et økende problem. Det er bare å ta seg en tur til Oslo å se ghettofiseringen med egne øyne. Ingen integrering. Integrering ser man kun på NAV hvor «potetkjerringer» deler ut penger og barnevogner til «hettemåker».
Joda, nordmenn blir krenket. Vi blir krenket av de som kommer hit og av våre egne. Det kan virke som at noen mener at det ikke har funnet sted noen grensekrenkelser mot Norge og nordmenn. Hvis det stemmer, så må noen i så fall ha flyttet grensen. For mange av oss så er denne grensen nå så nærmt at vi har den langt opp i halsen.
Siden dette innlegget begynte med Øverland kan det være greit å avslutte med et «omskrevet» ordspill av samme mann.
«Verg deg, mens du har frie hender! Frels dine barn! Muslimene kommer!»