Illustrasjonsbilde. (AP Photo/Carolyn Kaster)

Tirsdag 21.08. erklærte Michael Cohen seg skyldig i å ha brutt amerikansk valglov. Han hevder å ha blitt instruert av «kandidaten» til å utbetale såkalte «hysj-penger» til Stormy Daniels og Karen McDougal. På Dagsrevyen onsdag meldes det derfor nok en gang at en riksrett mot Donald Trump er nært forestående.

Sendingen starter med følgende uttalelse fra Nina Owing:

«Det blir spekulert i om presidenten nå er nærmere riksrett».

USA-korrespondent Anders Magnus blir stilt spørsmålet:
«Hva skal til for at han blir stilt for riksrett, slik mange nå tar til orde for?»

Hvem «mange» er, og hvem det er som «spekulerer», vites ikke. Anders Magnus avfeier en riksrett med dagens Kongress. Innslaget viser også politikere fra Det demokratiske partiet som ikke vil snakke om noen riksrett.

I slutten av innslaget hevder likevel Owing at det at Det demokratiske partiet er splittet om de skal gå til riksrett, og om hvordan de skal «takle» denne saken. Owing har tydeligvis en forestilling om at denne saken er veldig alvorlig.

NRK har ikke stilt seg spørsmålet hva grunnlaget for en riksrett egentlig skal være. Kan det bevises at hensikten med hysj-pengene kun var å beskytte Trumps kandidatur, og ikke hans personlige rykte og ekteskap? I sistnevnte tilfelle har kanskje ikke Trump brutt noen valglov.

Professor i juss ved Harvard, Alan Dershowitz, kaller hele saken for en ikke-sak. Han uttaler at man først må vise at presidenten faktisk har begått en kriminell handling. Om Trump gir flere hundretusen dollar til sin egen kampanje for å betale «hysj-penger» til kvinner som påstår at de har hatt en affære med ham, så er det faktisk ikke en kriminell handling. En kandidat kan bidra så mye han vil til sin egen kampanje. Hvis han instruerer en annen person til å betale med intensjon om å betale tilbake er det sannsynligvis ikke en kriminell handling.

Det kan også stilles spørsmål om Michael Cohens kredibilitet. Han har erklært seg skyldig i å avgi falsk forklaring.

Dershowitz sier videre at enhver valgkampanje har brutt en eller annen teknisk valglov. Det ender som regel med en bot, ikke riksrett. Obamas kampanje i 2008 fikk en bot på $375 000 for brudd på valglovene.

Demokratenes leder i Kongressen, Nancy Pelosi, har etter Cohens innrømmelser uttalt at en riksrett mot Trump ikke har noen prioritet. En riksrett må basere seg på noe annet.

Det ser ut til at feiringen på Marienlyst inntil videre må avlyses.