Myanmars leder Aung San Suu Kyi mener at det er opp til Bangladesh å avgjøre hvor fort nærmere 1 million rohingya-flyktninger skal repatrieres. Foto: AP / NTB scanpix

Ett år har gått siden regjeringsstyrkene i Myanmar drev over 700.000 rohingyaer på flukt til Bangladesh. Ingenting tyder på at de snart vil kunne vende hjem.

25. august 2017 gikk rohingya-militsen ARSA til angrep på rundt 30 politiposter og drepte ifølge Amnesty International over 50 sivile i en hindulandsby i delstaten Rakhine, flesteparten av dem barn.

Myanmarske regjeringsstyrker slo hardt tilbake mot den muslimske minoriteten, og over 50 rohingya-landsbyer ble angrepet og brent ned til grunnen.

Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned, og FN har anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.

Masseflukt

Rundt 720.000 rohingyaer flyktet i løpet av få uker til fots over grensa til Bangladesh, der det bodde rundt 200.000 rohingya-flyktninger fra før.

Myanmar lover at flyktningene kan vende tilbake til Rakhine, men nekter fortsatt å anerkjenne dem som statsborgere og kaller dem ulovlige immigranter.

Vender ikke hjem

Bangladesh og Myanmar inngikk alt i november i fjor en avtale om repatriering, men FNs nødhjelpskontor (OCHA) advarer og sier at forholdene ikke ligger til rette for det.

Færre enn 200 flyktninger har vendt hjem, og i Rakhine venter nedbrente hus og avlinger som de ikke får erstatning for. Overgrepene fortsetter også.

– Drap, bortføringer og nedbrenning av hjem pågår fremdeles, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra’ad Al Hussein i juli.

Terrortrussel

Myanmars leder Aung San Suu Kyi sa denne uka at det er opp til Bangladesh «å bestemme hvor raskt repatrieringen skal skje».

Fredsprisvinneren understreket også at «terrortrusselen» fra militante rohingyaer fortsatt er reell, og landets regjeringsstyrker fortsatt har et stort nærvær i Rakhine.

Overfylte leire

Forholdene rohingyaene lever under i de overfylte flyktningleirene i Bangladesh, er også svært vanskelige og kommer ifølge FN til å bli enda verre.

FN ba i mars medlemslandene om å bidra med 1 milliard dollar kroner i nødhjelp til rohingyaene, men har fått bare en tredel av dette. Følgene kan bli kritiske.

Politiske løsninger

– Kutupalong-leiren i Cox’s Bazar huser i dag over 600.000 flyktninger, noe som gjør den til verdens største og tettest befolkede flyktningleir, sier en talsmann for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Andrej Mahecic.

Han understreker at løsningen på krisen ligger i Myanmar, og generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors er enig.

– Det trengs politiske løsninger for at folk skal kunne komme tilbake igjen på en trygg og verdig måte uten frykt, sier Apeland.

(©NTB)

[email protected]