Trass i alt snakk om Sverigedemokraterna: Partiet nektes makt, og landets neste statsminister kommer trolig enten fra Socialdemokraterna eller Moderaterna.
– Det blir en minoritetsregjering. Sverigedemokraterna kommer verken til å bli et formelt støtteparti eller inngå i regjeringen. Isoleringen består, er det klare budskapet til NTB fra lektor Ann-Cathrine Jungar ved Södertörns högskola i Stockholm.
– Det sannsynlige er en minoritetsregjering ledet av enten Socialdemokraterna eller Moderaterna, istemmer universitetslektor Anders Sannerstedt ved universitetet i Lund.
Det innebærer enten at dagens sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven får fortsette, eller at Moderaternas leder Ulf Kristersson tar over.
Men veien fram til en stabil, svensk regjering synes lang og kronglete. Det skyldes at valget etter alt å dømme vil gi tre nokså jevnstore partier, nemlig Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna (SD) – som ingen vil samarbeide med.
I utgangspunktet står den rødgrønne blokken, med Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet, mot den borgerlige Alliansen, med konservative Moderaterna, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Liberalerna, mot hverandre i valget. SD står helt på utsiden.
Löfven sliter i tung motvind, og Socialdemokraterna går mot sitt dårligste valg på over 100 år. Likevel er det ikke sikkert regjeringsmakten glipper for den tidligere fagforeningsbossen.
– Verken de tre rødgrønne partiene eller de fire alliansepartiene kommer til å få flertall. En gjetning er at den blokken som blir størst, tar regjeringsmakten, sier Sannerstedt til NTB.
– En flertallskoalisjon over blokkgrensen er ikke sannsynlig. Tross alt består stadig den dype kløften mellom sosialdemokrati og borgerlighet, en kløft som har karakterisert svensk politikk i over hundre år.
For øyeblikket har de rødgrønne et lite forsprang – 39,3 mot 36,9 på et snitt av målingene de siste fem ukene.
– Det mest sannsynlige er da at Socialdemokraterna (S) og Miljöpartiet danner regjering, men en ren S-regjering burde ha større handlingsrom og lettere for å kunne inngå avtaler med noen av alliansepartiene, sier han.
Aftonbladets kultursjef Åsa Linderborg tror sossarna kan hente støtte fra den andre siden av blokkgrensen – for å nekte SD innflytelse:
– Löfven kan bli sittende, med hjelp fra Miljöpartiet, Centern og Liberalerna, sa hun på et Fafo-seminar i helgen.
Hvis Kristdemokraterna havner under sperregrensen på 4 prosent, øker sannsynligheten for at den rødgrønne blokken blir størst. Partiet har nå i snitt støtte fra 4,2 prosent av velgerne.
Et annet spørsmål er hvordan SD reagerer, påpeker Sannerstedt:
– Om en regjering ikke vil ha noe samarbeid med SD, kan partiet velge å felle regjeringen. På sikt kan det lede til at den gamle desemberavtalen gjenoppstår under et annet navn. Men det kan også tvinge fram en koalisjonsregjering over blokkgrensene, alternativt – men usannsynlig – tvinge en allianseregjering til å begynne å samarbeide med SD.
Avtalen gikk ut på at lederen for den største partikonstellasjonen skulle slippes fram som statsminister, og at minoritetsregjeringer var garantert å få gjennom sine budsjetter. Avtalen skulle gjelde fram til 2022, men ble brutt allerede i oktober 2015 da Kristdemokraterna forlot den. I praksis gjelder imidlertid avtalen fortsatt.
Fakta om valget i Sverige 9. september
* Socialdemokraterna (S): Sveriges arbeiderparti, har vært landets største parti i over 100 år. Støtte fra 24 prosent av velgerne. Har regjeringsmakten. Går til valg på økt skatt for de rikeste og mer penger til kommuner, helse og omsorg og pensjonister.
* Vänsterpartiet (V): SVs søsterparti, støtte fra 9,3 prosent. Går til valg på flere barnehageansatte, økt likestilling og mindre ulikhet.
* Miljöpartiet (MP): Klima og miljø kom på dagsordenen etter sommerens skogbranner. Regjeringspartiet har støtte fra 5,8 prosent. Kjemper for økt innsats mot klimaendringer, et bærekraftig samfunn og kamp mot plast.
* Moderaterna (M): Høyres søsterparti, regjerte i årene 2006–2014 som del av Alliansen. Støtte fra 18,6 prosent. Går til valg på 200 forslag, som skattekutt, stram asylpolitikk og økt kamp mot kriminalitet.
* Centerpartiet (C): Har skilt lag med norske Sp. Næringslivsparti med støtte fra 9 prosent. Går til valg på skattereform, bedre integrering, sterkere distriktspolitikk og klima og miljø.
* Liberalerna (L): Venstres søsterparti, støtte fra 5,1 prosent av velgerne. Kjernesaker er skattekutt på en rekke områder og økt skolesatsing.
* Kristdemokraterna (KD): Kjemper mot sperregrensen og får nå 4,2 prosents oppslutning. Satser på kjerneområdene eldre, helse og omsorg, 10.000 flere politifolk og økt makspris i barnehagene. Ledes av Ebba Busch Thor, som har norsk far.
* Ingen ønsker å samarbeide med partiet. Vokst fra 2,9 prosents oppslutning i 2006 til 20 prosent i dag. Sterkt kritisert for sine nynazistiske og høyreradikale røtter, som partiet nå har distansert seg fra. Går til valg på strengere innvandringspolitikk, endret integrasjonspolitikk og kriminalitetskamp.
(Kilder: TT, NTB, val.digital)
(©NTB)