Den politiske eliten og de fleste massemedier i Europa advarer mot fremgangen til såkalte høyrepopulistiske partier. I Russland, derimot, heier politikere og massemedier på høyrepopulistene. Et typisk eksempel er artikkelen «Sverige våkner opp for å forlate EU og ta Russland som partner», en utilslørt hyllest av Sverigedemokratene, publisert i den engelskspråklige utgaven av Pravda 23. august.
Store deler av artikkelen kunne ha vært hentet fra en valgbrosjyre til støtte for Sverigedemokratene. Det påpekes at 600 000 immigranter har ankommet Sverige i 2014–18, og at dette for et land med 9,5 millioner innbyggere ikke bare har ført til problemer med jobb, bolig og infrastruktur, men at den svenske velferdsstaten er i ferd med å bryte sammen. Eller slik avisen lar Mats Edman, redaktør for Dagens Samhälle, formulere det: «For å opprettholde det erklærte velferdsnivået vil vi måtte arbeide til 70 år og lenger, eller vi vil bli nødt til å endre våre krav til velferd». Dessuten påpekes det at svenskene er lei av den eksploderende kriminaliteten immigrantene har brakt med seg, immigrantenes motvilje mot å la seg integrere og vold mot kvinner.
Sverigedemokratene, som roses for å være kritiske til EU og for samarbeid med Russland, fremtrer i artikkelen som forsvarere av interessene til vanlige svensker, og deres fremgang knyttes til den svenske velferdsstatens problemer og usikkerheten mange svensker opplever.
Typisk russisk reportasje om en feilslått europeisk asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk.
Dette synet på høyrepopulister og forholdene som gjør at disse styrker seg, er det dominerende i Russland. I utallige nyhets- og debattprogrammer – illustrert av dramatiske tv-bilder av voldelige innvandrergjenger, sammenstøt mellom politi og innvandrere og liknende – får russere høre om hvordan masseinnvandring forvandler Europa til en kopi av Midtøsten eller Afrika, hvordan vold og kriminalitet florerer, hvordan velferdsordninger presses, og hvordan vanlige mennesker søker til høyrepopulistiske partier som de eneste som kan beskytte dem.
Årsakene til den positive holdningen til høyrepopulister i Russland er flere. For det første er det en oppfatning i den russiske eliten om at fremgang for høyrepopulistiske partier vil føre til kaos og styringsproblemer i Europa. I en situasjon der EU har valgt å slutte seg til USA og innføre sanksjoner mot Russland, er dette selvsagt positivt fra et russisk synspunkt. Dette er gjerne iblandet en god porsjon skadefryd: «Dere arrogante europeiske ledere vil fortelle oss hva demokrati er og presse oss ved hjelp av sanksjoner, og så har dere ikke engang tillit hos deres egen befolkning!»
Dernest setter man i Russland selvsagt pris på at de fleste høyrepopulistiske partier er russlandvennlige og står for en politikk som samsvarer med russiske interesser. Flere høyrepopulistiske politikere har gitt sin støtte til Krims gjenforening med Russland og den russiske politikken i forhold til Ukraina. De har støttet Russlands opptreden i Syria og kritisert vestlige regjeringer for å støtte islamistiske terrorister. De er kritiske til EU, euroen og forsøket på å opprette en EU-hær, og de krever at de økonomiske sanksjonene mot Russland må opphøre. Og mange høyrepopulistiske politikere og partier er dessuten erklært anti-amerikanske.
At den russiske tv-kanalen RT (tidligere Russia Today) har gitt europeiske høyrepopulister betydelig drahjelp kan det være liten tvil om. I sine engelskspråklige sendinger, som sees av mange millioner europeere og nordamerikanere, har RT opptrådt som mikrofonstativ for høyrepopulistene og latt disse fremføre sitt budskap om et Europa som drukner i asylsøkere og flyktninger.
I tillegg til disse realpolitiske grunnene til å støtte høyrepopulistene kommer at den russiske eliten og vanlige russere utvilsomt er oppriktig forferdet over den asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken de europeiske landene har ført de siste tiårene som for dem fortoner seg som et ubegripelig selvmord.
Mange russere har i dag det samme syn på Europa som Fjodor Dostojevskij og andre konservative russiske tenkere hadde på den europeiske sivilisasjon for 150 år siden. Europa har ifølge dette synet vært en skapende og dynamisk sivilisasjon som har gitt menneskeheten utallige skatter. Men som en følge av forkvaklede og skadelige ideer (gudløshet, materialisme, ekstrem individualisme med mer på Dostojevskijs tid, ekstrem liberalisme og multikulturalisme i dag) har Europa ødelagt seg selv, slik at verdensdelen har blitt forvandlet til en kirkegård der man kan vandre mellom gravene og minnes alt det store de avdøde stod for.