Illustrasjonsfoto: Morten Holm / NTB scanpix.

For en tid tilbake publiserte Resett en hjerteskjærende artikkel om en mann som har gitt opp kampen mot NAV. I en alder av 62 med nedsatt helse får han ikke jobb . Han får heller ikke en krone i støtte fra NAV. Han har heller ikke krav på sosialstøtte siden han eier egen bolig.

Han mistet jobben da han var 58. Dette er en person som har betalt skatt i hele sitt yrkesaktive liv og nå står helt uten inntekter og må forsørges av sin kone. På den motsatte siden kommer innvandrere som aldri har jobbet, ikke har betalt skatt, men har rett til bolig, bostøtte og sosialstøtte.

Mange i denne kategorien har aldri arbeidet eller har noen som helst intensjon om å arbeide i Norge. Han kan eie egen bolig i hjemlandet og har allikevel krav på støtte i Norge.

Forskjellen er at den etniske nordmannen eier egen bolig i Norge. Terskelen for å heve sosialstøtte blant etnisk norske er også høyere.

Blir man arbeidsledig på slutten av sitt yrkesaktive liv har man rett til dagpenger i 104 uker og mottar ca 62% av tidligere lønn. Etter det henvises man til sosialkontoret.

Forskning viser også at eldre arbeidstagere som mister jobben på slutten av sitt yrkesaktive liv også  blir syke.

Nye NAV-regler gjør at man ikke kan heve arbeidsavklaringspenger lengre enn 3 år om man blir syk. Innstramming hos NAV gjør også at eldre som ikke får jobb, heller ikke får uførepensjon.

Sosialkontoret blir da det eneste stedet å hente støtte. Som beskrevet over har mange etniske norske egen bolig og straffes hardt på sine eldre dager og blir helt uten inntekt.

Det må føles ekstra bittert for de som ikke kvalifiserer til støtte hos NAV å se nye landsmenn som aldri har bidratt og aldri har tenkt å bidra har rett til støtte, mens de som har bidratt ikke har det.

Jeg er glad jeg har en trygg og god jobb men er bekymret for alle de som trodde på et sikkerhetssystem som ikke er der når man er avhengig av det. I tillegg er jeg bekymret for at personer som ikke bidrar til samfunnet kommer foran i køen hos NAV.

De unge har også stor grunn til å bekymre seg for fremtiden. Levealderjustering gjør at man må arbeide lengre for å få rett til samme pensjon som de som nærmer seg pensjonsalderen i dag.

Norge er forandret.