Majoritetsbefolkningen i vestlige land har gjennomgående blitt mindre religiøse de siste tiårene. Det har positive og negative sider. Det er positivt at undertrykkende religiøs praksis forsvinner. En stadig synkende andel religiøse i samfunnet er et av tegnene på at vi bor i et rikt, velfungerende samfunn med høy levestandard og en høyt utdannet befolkning. Det som likevel er trist er at mens denne avkristningen av våre land finner sted, mister vi noe av vår identitet.
Ofte når man kritiserer praksis forbundet med islam, blir man møtt med argumenter fra muslimer og andre apologeter om at dette handler om kultur og ikke religion. Det er et ubrukelig argument. Religion og kultur henger sammen. Religion påvirker kultur og vice versa.
Jeg er ateist. Jeg tror ikke på noe jeg ikke kan se eller har noen som helst bevis for. Religiøs tro er å anse noe som sant, helt uten konkrete bevis. Jeg utelukker ikke at det kan finnes mer mellom himmel og jord, men jeg ser ingen grunn til å forholde meg til et liv etter døden, når det ikke finnes noe vitenskap som bekrefter at det vil komme.
Betydningen av den kristne arv
Jeg kan imidlertid ikke nekte for at kristendommen er en del av min og andre nordmenns identitet. Vår kultur, tradisjoner og høytider er nært forbundet med og farget av kristendommen, som har stått sentralt i utviklingen av nasjonen vår i 1000 år. Derfor setter jeg pris på kirken som en kulturell institusjon og har ingenting imot et kirkebesøk i ny og ne. Jeg skulle ønske andre ateister også kunne se betydningen kristendommen har hatt for kulturen vår og sette pris på det positive den har bragt oss. Vi har jo kvittet oss med det negative.
Det er også verdt å merke seg at det er i det kristne Vesten sekulær humanisme har oppstått og blomstret. Om det er skjedd på grunn av eller på tross av vår religion, er ikke godt å si, men det er interessant at det er i nettopp kristne land disse moderne ideene har kommet til. Kanskje har det noe å si at Jesus ikke myrdet sine meningsmotstandere eller forkynte konvertering ved sverd?
Likevel vil jeg si at blind tro på alt som står i en gammel bok er irrasjonelt. I beste fall er det tegn på svært dårlig dømmekraft og manglende evne til kritisk tenkning.
Noen religiøse klager på vitenskapens mangler, at den ikke gir oss alle svarene. Jeg sier det er det som er skjønnheten ved vitenskap. Det er bra at vi ikke vet alt. Vissheten om at det er mange ubesvarte spørsmål driver oss mennesker til å bruke det vi har rundt oss og forsøke å finne svarene. Det er en grunn til at det er blitt oversatt færre bøker til arabisk de siste 1000 år enn det er oversatt bøker til spansk på et eneste år. Den arabiske verden er svært religiøs og mange tror på alt som står i Koranen. Hvis du tror du vet alt trenger, og at alt står i en bok, hva er så poenget med å tilegne seg annen kunnskap eller forske og finne ut av ting på egen hånd? Det er ikke tilfeldig at arabiske land henger etter.
En annen ting er at vitenskapsmenn ikke har noe problem med å innrømme at de tidligere tok feil. Når de gjør nye oppdagelser og finner nye bevis som avkrefter tidligere teorier, så innrømmer de det. Fundamentalistisk religion gjør aldri det. De er som den dømmende ektefellen som aldri greier å innrømme at de hadde feil, uansett hvor latterlige påstandene deres virker.
Jeg vil alltid stole på han som innrømmer sine feil og mangler heller enn han som aldri gjør det og som heller ikke kan det uten at hele virkelighetsbeskrivelsen hans krakelerer.
– Det faktum at en troende er lykkeligere enn en skeptiker er det samme som at en full mann er lykkeligere enn en nykter en, sa George Bernard Shaw. Det er et av mine favorittsitater og illustrerer nøyaktig hva som er problemet med religion. Det er en unødvendig avsporing som distraherer oss fra virkeligheten. Samtidig er religion betydd mye for kulturen vi har i dag, også den norske. Uten kristendommen hadde vi ikke vært det vi er. Vi må forstå at religiøs tro kan være hemmende, men vi må ikke være for raske med å skyve fra oss sentrale deler av vår kulturarv, bare fordi det er forbundet med religion. Da mister vi oss selv på veien.