I forrige uke kunne Resett rapportere at hele 41 prosent av alle pakistanske innvandrere og norskfødte med pakistanske innvandrerforeldre født i perioden 1967-2010 er barn av foreldre som er søskenbarn. Ytterligere 5 % hadde foreldre som var tremenninger.
Opplysningene kommer frem i et notat fra Folkehelseinstituttet til Helse- og omsorgsdepartementet kalt «Inngifte i Norge: Omfang og medisinske konsekvenser». Notatet ble sendt allerede i 2014. Notatet er en oppfølging av en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2007.
Andre opprinnelsesland med høy andel søskenbarnfødsler var Tyrkia (15,8 %), Marokko (15 %), Afghanistan (12 %), Irak (11,5 %), Sri Lanka (6,3 %) Somalia (5,2 %) og Iran (5,2 %).
Blant det notatet kaller «norsk-nordmenn» er det kun 0,1 % som er barn av søskenbarn og ytterligere 0,4 % som er barn av tremenninger.
Det ble oppgitt i notatet at nært slektskap mellom foreldre er assosiert med økt grad av «dødfødsel, spedbarnsdød, medfødte misdannelser og total dødelighet». Barn av inngiftede har «på ethvert alderstrinn (etter fylte ett år) gjennomsnittlig 73 % større risiko for å dø enn barn av ubeslektede foreldre», sto det.
Forslag om forbud
Tidligere i år fremmet Arbeiderpartiet et forslag i Stortinget om forbud mot søskenbarnekteskap. Frp brøt med regjeringspartnerne og støttet Aps forslag. Det møtte kritikk fra Høyre.
– Høyre, Frp og Venstre hadde en avtale om å utrede de medisinske konsekvensene av et forbud. Høyre er til å stole på, og vi står ved avtalen. Avtalebrudd har jeg lite til overs for, sa Peter Christian Frølich, som er justispolitisk talsperson i Høyre.
Tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne sa da at det var vanskelig å trosse samarbeidspartnerne i regjeringen.
– Men Frp har lenge jobbet for et lovforbud, og fremmet forslag om det da vi satt i opposisjon. Derfor ville det vært feil av oss ikke å støtte Arbeiderpartiets forslag, sa Horne i mai.
Forslaget ble nedstemt.
Ingen opplæring eller advarsler
Resett ble henvist til Kunnskapsdepartementet med spørsmålene om:
- Hvilke opplærings- og undervisningstiltak regjeringen har iverksatt eller vil iverksette for å få ned andelen søskenbarnekteskap blant migrantene som kommer til Norge.
- Blir helserisiko ved kusineekteskap/inngifte tatt opp ved introduksjonsKompprogrammer for flyktninger?
Til det svarer kommunikasjonsrådgiver Kjartan Sverdrup i Kunnskapsdepartementet:
– Søskenbarnekteskap blir ikke omtalt i materiale utarbeidet av Kompetanse Norge i Introduksjonsprogram for flyktninger eller i programmet Norsk kultur og norske verdier – opplæring for asylsøkere. Det blir heller ikke tatt opp som et tema på foreldreveiledningsprogrammet ICDP.
Men han legger til at det «kan likevel komme opp i dialog med kursdeltakerne». Det er ikke kjent hva som i så fall er beskjeden eller advarslene, om noen, fra veilederne.
Sverdrup henviser videre til at det i 2017 ble innført et 24-årskrav i utlendingsloven for familieetablering, hvor formålet blant annet var å bekjempe tvangsekteskap.
– Det er grunn til å tro at dette tiltaket, og andre innstramminger på utlendingsområdet, fører til at omfanget av søskenbarnekteskap og/eller tvangsekteskap synker, skriver Sverdrup i en epost til Resett.
Det følger visstnok også fra Jeløya-erklæringen at «regjeringen vil gjennomgå regelverk og praksis, samt fremme tiltak for å forhindre proformaekteskap, flerkoneri og gjentakende familieinnvandring. Disse tiltakene kan føre til færre søskenbarnekteskap og/eller tvangsekteskap,» ifølge Sverdrup.
Venstres Abid Raja kommenterte Arbeiderpartiets forslag om et lovforbud tidligere i år på denne måten:
– Det er fullstendig overkill av Ap å gå fram på denne måten. At Frp gjør det, er forståelig. Men at Ap gjør det, er oppsiktsvekkende. Det virker desperat tatt deres målinger i betraktning, sa Raja til Dagbladet.
Kunnskapsdepartementet ledes av Jan Tore Sanner fra Høyre, han er også integreringsminister.
Ingen andre medier i Norge, og heller ikke NTB, har rapportert om det høye antallet søskenbarnsfødsler blant norskpakistanere etter at Resett skrev om det fredag 24. august. Notatet tallene står i er tilgjengelig for de som henvender seg til Helse- og omsorgsdepartementet med en innsynsbegjæring.