I et debattinnlegg i VG skriver Sarah Zahid om hvor forferdelig minoritetsgrupper i Norge har det, og at debatten rundt innvandring og minoriteter har blitt hardere med årene. Hun skriver i sin kronikk om flere rasistiske uttalelser spesielt rettet mot innvandrere utenfor Europa, men hvor er fordømmelsen om rasistiske uttalelser mot etniske nordmenn og andre hvite europeere?
Enkelte rasistiske skjellsord som flere hvite opplever å få slengt etter seg av folk fra Midtøsten og Afrika er nedlatende ord som potet, surmelk, hviting, blekansikt og blendahvit, og «hore» når det kommer til kvinner som ikke kler seg «sømmelig». Denne rasismen er det aldri noen av disse såkalte «anti-rasistene» som tar opp, for ifølge dem selv så er det bare «minoriteter» fra den andre siden av verden som kan oppleve rasisme. Disse «minoritetene» som på verdensbasis ikke er i nærheten av å være en minoritet, utviser stor sett heller ikke toleranse og respekt for minoriteter i sine egne hjemland.
Etniske europeere utgjør i dag mellom 8-10 % av verdensbefolkningen, noe som gjør oss til en minoritet i global sammenheng. Ifølge SSB så viser den statistiske trenden at etniske nordmenn er i ferd med å bli et mindretall i Norge, på grunn av en aldrende befolkning og en fødselsrate under erstatningsraten. Dette skjer samtidig som innvandringen øker, innvandrerbefolkningen er yngre og har høyere fødselsrate enn den etnisk norske urbefolkningen. Dette er først og fremst nordmenns eget ansvar, men dette er med på å sette konteksten til innvandringsdebatten.
Vi ser også gjentatte angrep på hvite som en gruppe og på historien til våre forfedre i media, filmer og musikkindustrien, noe disse «anti-rasistene» tilsynelatende mener er helt greit, men hvis rollene hadde vært motsatt hadde det blitt et ramaskrik uten like.
Dette er en dobbeltstandard som er svært skummel, og det avvæpner hvite som en gruppe til å kunne forsvare seg mot stigmatisering. Det frarøver oss muligheten til å kunne påpeke faktuelle demografiske forhold som vi mener er uheldige for oss. Vi i Alliansen bruker bevisst av og til sterke ord og uttrykk for å skape oppmerksomhet og for å holde ytringsrommet åpent, slik at man kan ha en åpen og ærlig debatt om denne demografiske utviklingen.
Vi ser også at statseide medier og kjente personer si at rase og hudfarge ikke spiller noen rolle for dem, men når et landslag har «for mange» hvite medlemmer, da er media raskt ute med å fordømme og snakke om hvor «blendahvitt» disse landslagene er. Dette er noe som bare beviser at rase og hudfarge spiller en stor rolle for dem.
Det er også verdt å nevne at vi som stemples som «rasister» ikke er disse ondskapsfulle karikaturene vi blir utgitt for å være. Denne tendensen med å demonisere og dehumanisere meningsmotstandere ved å gi dem enkle merkelapper som «rasist» og «høyreekstrem» er svært farlig og anti-demokratisk. Dette motiverer og legitimerer ytterliggående grupper på venstresiden til voldshandlinger. Arrestasjonene i Arendal under Arendalsuka av seks medlemmer fra Tjen Folket er et av flere bevis på dette. Jeg har selv blitt utsatt for denne typen vold på åpen gate når jeg har møtt opp til fredelige, lovlig politiske samlinger. Slik skal vi ikke ha det i Norge.
Vi mener simpelthen at alle mennesker, uansett hvem du er og hvor du er fra i verden, har den grunnleggende retten til å eksistere som et folk, retten på et skjebnefellesskap, på egne landområder og retten til å styre seg selv uten innblanding fra andre folkeslag eller fremmede makter. Vi ønsker en multikulturell og multipolar verden bestående av mange unike nasjoner og folkeslag. Men ved å blande alle verdens raser, nasjonaliteter, kulturer, og religioner, så dreper man det globale mangfoldet og multikulturen på jorden.
Den virkelige rasismen er ønsket om å blande oss alle sammen til et kjedelig og identitetsløst folk uten røtter og tilhørighet. For at verden skal bli fri for «rasisme», så må den politiske korrektheten som har gjennomsyret den offentlige debatten i så mange år dø ut.