Ifølge flere nyhetsrapporter og diverse lekkasjer er det veldig sannsynlig at Trump-administrasjonen kommer til å gå inn for en mer konfronterende politikk mot Iran i tiden fremover. I denne sammenhengen undersøker en rapport publisert av den amerikanske konservative tankesmien Cato Institute kalt ”Unforced Error: The Risks of Confrontation with Iran” hvilke muligheter administrasjonen eventuelt har for å øke presset på det iranske regimet. Studien fastslår at Trump i hovedsak har fire forskjellige politiske verktøy tilgjengelige: nye økonomiske sanksjoner, ”regionale fiendtligheter”, regimeendring fra innsiden og direkte militær handling.
Rapporten fastslår at det er lite sannsynlig at nye runder med amerikanske økonomiske sanksjoner mot Iran, uten et klart mål eller multinasjonal støtte, kommer til å tvinge frem noen forandring i landets sikkerhets- og utenrikspolitiske oppførsel. Siden USAs nærmeste allierte støtter atomavtalen med Iran i sin nåværende form, vil nye runder med sanksjoner møte stor motstand blant vennligsinnede makter, og vil derfor være et lite effektivt virkemiddel for å endre landets adferd.
Strategien ”regionale fiendtligheter” betyr i praksis at USA i større grad direkte utfordrer Iran-proxyer og Iran-støttede militsgrupper som opererer i Midtøsten (som libanesiske Hizbollah, irakiske Hashd al-Shaabi og houthiene i Yemen), men en slik politikk har også sine begrensninger. Ifølge rapporten finnes det lite koordinert, slagkraftig og effektiv motstand mot Iran i regionen, så denne tilnærmingen øker betraktelig risikoen for et alvorlig tilbakeslag mot amerikanske interesser i Midtøsten. På sikt kan det dra USA dypere inn i regionale konflikter som landet er best tjent med å holde seg utenfor.
Å presse for regimeendring fra innsiden er heller ikke noen god løsning. For å kunne styrte regimet i Teheran, er denne strategien avhengig av sanksjoner, samt direkte støtte til iranske opposisjonelle internt i landet. Ifølge studien er heller ikke dette alternativet gjennomførbart: regimeendring tvunget frem av utenlandske makter – enten skjult eller åpent – lykkes sjeldent i å produsere et stabilt, vennligsinnet eller demokratisk regime.
Den siste muligheten er en direkte militærkonfrontasjon mot Iran, først og fremst presisjonsangrep mot atom- og/eller militærinstallasjoner, men studien fraråder sterkt en slik strategi. Den konkluderer med at det er svært lite sannsynlig at slike angrep kommer til å gi positive resultater, og at de heller sannsynligvis kommer til å ha omvendt effekt. Ikke bare risikerer man en betydelig eskalering i situasjonen, men også at USA mister sin internasjonale politiske troverdighet ved å gjennomføre et militært angrep etter å ha signert atomavtalen med Iran.
Rapporten fraråder derfor noen som helst form for eskalering mot Iran. Den anbefaler i stedet en annen strategi – å engasjere landet diplomatisk for å på sikt forandre Irans utenriks- og sikkerhetspolitiske oppførsel, samt styrke moderate krefter i landet. På denne måte vil USA kunne opprettholde atomavtalen, og samarbeide med Iran i saker hvor landene har felles interesser.
Les mer:
Cato Institute. Unforced Error: The Risks of Confrontation with Iran, 9. oktober 2017.