Når et parti som Venstre kan være i regjering med Frp, så er det fordi den linjen som Carl I Hagen sto for, og som var den som bygde partiet opp til et av Norges største, ikke lenger er tilstede.
Siv Jensen har dreid partiet i en retning som har gjort det mer «spiselig» for andre borgerlige partier som feks Venstre. Med Sylvi Listhaug sitt inntog som nestleder i partiet, frykter derfor mange at Frp nå vil kunne finne tilbake til sine røtter igjen.
En av dem som er redd for dette, er den svorne Hagen og Listhaug kritikeren Abid Raja. Venstres finanspolitiske talsmann har siden han kom på banen som samfunnsdebattant, vært svært kritisk til Carl I Hagen og hans linje ovenfor innvandrere. Nå er det Listhaug han mener er en «Hagen 2.0».
Vi ser med dette en klar forskjell på ledelsen i Frp og grasrota. Den markedsliberalismen Frp står for, gjør de automatisk til et av globaliseringspartiene også. Det er ingen hemmelighet at selv om Frp nylig fattet et vedtak om nei til EU, så er det kun på papiret for å tekkes størstedelen av velgerne sine.
Det å få Sylvi Listhaug inn som nestleder, vil nok en del i Frp sentralt være motstandere av, fordi det vil kunne sette regjeringssamarbeidet i fare. Som kjent er jo Siv & co mer opptatt av sine egne posisjoner enn å holde løftene ovenfor velgerne sine. På den måten skiller de seg ikke lenger fra de andre. Det som engang var et klart og tydelig opposisjonsparti, har nå blitt selve symbolet på alt de selv var imot.
Svært skuffende for mange velgere så har Frp sviktet totalt etter at de kom i regjering. Hjertesaker som bompenger og bensinpriser, som det ble lovet at med Frp i regjering skulle enten kuttes helt eller holdes veldig lavt, har kun økt og det med en hastighet som aldri før.
Det hjelper lite å si at Frp er imot, men må godta dette fordi de ikke har mer enn 17% av velgernes stemmer å slå i bordet med. En god del av disse velgerne hadde heller sett at man gikk ut av regjering og dermed slapp ydmykelser og kamelsluking på løpende bånd.
Frps velgere ser nok på Sylvi Listhaug som sitt håp. Sammen med Christian Tybring-Gjedde, Jon Helgheim og den fløyen av Frp som nå er i mindretall i ledelsen, håpes det nok på et skifte sentralt. Man kan jo undres over hvordan det politiske landskapet ville blitt med Listhaug som Frp leder og Ola Borten Moe som leder i Senterpartiet.
Hvorvidt Venstre kan leve med Listhaug som nestleder i Frp, gjenstår å se. Hvor mye innflytelse hun kan få på partiets politikk, så lenge resten av ledelsen står for en annen profil, er vanskelig å si, men mest sannsynlig blir det minimalt. Hun kan sågar risikere å få en slags munnkurv for ikke å risikere regjeringskrise. Abid Raja, Trine Skei Grande og mange flere i Venstre kan ikke fordra Listhaug og hennes retorikk. Sylvi Listhaug må nok ta steget helt ut og utfordre Jensen om ledervervet om hun skal få noe gjennomslag for sitt syn innad i partiet.
Først da kan Frp finne tilbake til sine røtter og igjen være et reelt alternativ.