Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenten hele sju ganger de neste to årene, mener Nordea Markets. Og det er gode nyheter, understreker analytikerne.
Rentehevingen fra dagens rekordlave 0,5 prosent til 0,75 prosent under Norges Banks rentemøte om to uker er så godt som hogd i stein. Deretter vil sentralbanken sette opp styringsrenten til sammen seks ganger de to neste årene, ifølge prognosen Nordea Markets la fram onsdag.
Det innebærer en styringsrente på 2,25 prosent ved utgangen av 2020.
Renten på et boliglån vil dermed ligge på rundt 4,25 prosent. Det tilsvarer drøyt 50.000 mer å betale i året for et lån på 3 millioner kroner dersom man ser bort fra effekten av rentefradrag og inflasjon.
Likevel er det grunn til å glede seg, understreker Norda-analytikerne:
– Det er viktig å huske hvorfor Norges Bank setter opp renta. Renta går opp fordi det går bra i norsk økonomi. Som nasjon bør vi juble, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i rapporten fra Nordea Markets.
Analytikerne i Skandinavias største bank mener at alle piler peker i riktig retning for norsk økonomi. Oljekrisen er bak oss, boligmarkedet har snudd, det er vekst i aktivitet og investeringer og arbeidsledigheten vil synke med 1 prosentpoeng til 2,8 prosent i 2020.
Bedre tider vil også gi mer å rutte med for lønnstakerne, mener Nordea. Anslaget for kommende lønnsvekst er solide 3 prosent neste år og 3,75 prosent i 2020.
Tallene henger sammen med en forventning om sterk vekst i sysselsettingen. I enkelte næringer kan mangel på arbeidskraft bli et problem, mener Nordea. Alt i alt er det derfor de med utsikter til gode lokaloppgjør som vil dra opp snittet.
– I hovedoppgjøret i 2020 vil grupper som i hovedsak får lønningene bestemt sentralt, se at andre grupper rykker fra. Samtidig vil økt lønnsomhet i industrien, som følge av bedre tider i oljerelaterte næringer, gi økt lønnsevne, heter det i analysen.
Samlet mener Nordeas meglerhus at de fleste vil sitte igjen med økt kjøpekraft – trass i den ventede renteøkningen.
Det største usikkerhetsmomentet kommer utenfra, mener sjeføkonom Olsen. Han skriver i analysen at handelskrig, brexit, Italia og Tyrkia hver for seg har et potensial til å dempe den globale veksten.
– Mest sannsynlig finner man politiske løsninger som til slutt begrenser utslagene. Det er trolig først hvis USA og EU ikke finner sammen i handelspolitikken, at norsk økonomi i stort vil oppleve merkbare følger, skriver Olsen.
(©NTB)