Det er ikke bare til Norge det kommer innvandrere. Det er mange norske innvandrere til flere land i verden. Når nordmenn innvandrer til land innen EU, er det ofte enkle regler å forholde seg til, og en del av de rettigheter man har i Norge (som gratis sykehus) følger med hvis man flytter til et land innen EU.
Men dagens norske pensjonister har ofte en forkjærlighet for land utenfor EU, og Filippinene, Thailand og Brasil har en kraftig økende interesse hos nordmenn som vil ha sin pensjonisttilværelse på et eksotisk og avslappet sted i livets «solnedgang».
Det som slår en utflyttet nordmann, er den enorme forskjellen mellom Norge og landet han/hun flytter til. Og forskjellen er ikke alltid til Norges fordel.
For å ta Thailand som et eksempel, så er det mer vanlig enn uvanlig at det er enslige enkemenn og fraskilte menn som flytter fra Norge til Thailand.
Og som det vanligvis skjer i livet: Når man får en livspartner, henter man denne ofte fra eget lokalsamfunn. Når eldre enslige nordmenn bosetter seg i Thailand, så blir det selvfølgelig en thailandsk partner man finner.
Men det er to diamentrale forskjeller på Norge og Thailand.
1. Statsborgerskap og stemmerett.
Hvis nordmannen tar med sin thailandske kone til Norge, får hun norsk statsborgerskap etter fire år i landet og kan stemme ved politiske valg i Norge etter et par år. MEN hvis den norske mannen blir boende i Thailand for resten av sitt liv (20-30 år!) og får barn med sin thaikone, vil denne mannen aldri få thai statsborgerskap. Han får heller aldri stemme ved valg.
I dagens situasjon i Norge, der grupperinger av innvandrere (spesielt muslimer) målretter seg mot politisk makt gjennom politisk innretting og etablering av egne politiske partier, så er det kanskje et tankekors hvilken nasjon som foretar de klokeste avgjørelser for sitt eget folk? De som deler ut statsborgerskap uten annet krav enn en forutbestemt oppholdstid i landet, eller de som nekter innvandrere å påvirke sitt nye land ved å nekte dem både stemmerett og statsborgerskap.
2.Kontroll med innvandrerne
I Norge møter vi til stadighet nyhetene om at Norge har mistet fullstendig kontrollen over både ulovlige og lovlige innvandrere. Til og med kriminelle innvandrere med dom om å bli sendt ut av landet, oppholder seg her i flere år, og en del av dem vi hører om fortsetter med sin kriminalitet. Enkelte blir både voldtektsmenn og drapsmenn mot uskyldige mennesker som kun har vært på galt sted til gal tid.
Vi som kjenner til den utrolige gode kontrollen som et tilnærmet «u-land» som Thailand har med sine innvandrere blir sjokkerte over den totale forskjellen på kontroll mellom de to land. Thailand har total kontroll på alle sine innvandrere, og der er det «itteno knussel». Blir du tatt for ulovlig opphold, er det rett inn på 30-mannscelle uten madrass på gulvet.
Hver tredje eller sjette måned (med noen opptjente unntak!) går det en strøm av innvandrere ut av Thailand til et thaikonsulat eller en ambassade i et av nabolandene for å stemple inn et nytt 3 måneders eller 6 månedersstempel i det norske/utenlandske passet. Dette for å sikre seg nye måneders lovlig opphold i Thailand. Overholder du ikke disse thailandske lover, så er det rett ut av Thailand med første fly.
Hvordan kan Norge være så slepphent og så totalt mangle kontrollen når et land i den tredje verden klarer å holde total kontroll???
Og til slutt: De fleste innvandrere til Norge er fattige – uten utdanning, og media presenterer at de blir liggende til økonomiske utgifter for den opprinnelige befolkningen.
Men de fleste innvandrere til Thailand er rike pensjonister, som bringer store økonomiske fordeler til Thailand jo lenger de oppholder seg i Thailand.
Men disse pengene bryr ikke thaimyndighetene seg om. Bryter du lovene og reglene i Thailand, er det rett ut.