Det svenske valget er over, men kampen om regjeringsmakten er så vidt i gang. Ingen av statsministerkandidatene ville gi seg i løpet av valgnatten.
Med opptellingen unnagjort i 6.002 av 6.004 valgdistrikter står de rødgrønne med 144 mandater, kun ett mandat mer enn den borgerlige alliansen. Sverigedemokraterna (SD), som ingen av blokkene har ønsket å samarbeide med, ligger an til å få 62 mandater.
Valget er så jevnt at utenlandsstemmene og de sent innkomne forhåndsstemmene, til sammen 300.000 stemmer, kan bli avgjørende når de telles opp onsdag.
– Vi har i vente et politisk spill på høyt nivå, der begge sider kommer til å fremstille seg selv som den største vinneren for slik å få større legitimitet i kampen om statsministerposten, sa SVT s politiske kommentator Mats Knutson i natt.
Allerede mens de siste resultatene tikket inn natt til mandag, krevde Alliansen – de borgerlige partiene – at statsminister Stefan Löfven og hans rødgrønne regjering går av. Det blir ikke aktuelt, i hvert fall ikke før Riksdagen kommer sammen om to uker, svarte Löfven. Da skal den nye nasjonalforsamlingen stemme over statsministerens posisjon, og et flertall er nødvendig for å tvinge ham til å gå av.
Moderaternas leder og statsministerkandidat Ulf Kristersson har lovet sine velgere en ny regjering etter valget – uavhengig av om de rødgrønne blir større enn Alliansen. Skal Kristersson bli ny statsminister, trenger han støtte fra et parti utover Centerpartiet, Kristdemokraterna og Liberalerna, som sammen med Moderaterna utgjør Alliansen.
Alle alliansepartienes partiledere står fast på at de vil kjempe for regjeringsmakt uten støtte fra valgvinnerne i SD. Likevel har ingen av dem uttalt seg om hvordan de vil sikre det nødvendige flertallet.
SD-leder Jimmie Åkesson mener Kristersson de neste ukene er nødt til å ta et valg dersom han skal kunne holde sitt løfte om en ny regjering: Enten samarbeide med Löfven på tvers av de tradisjonelle blokkene, eller gå i samtaler med Sverigedemokraterna.
Dersom Löfvens regjering får flertallet mot seg i Riksdagen 24. september, blir den sittende som overgangsregjering fram til en ny regjering kommer på plass. Riksdagens president innleder da samtaler med partilederne og fremmer til slutt fire statsministerkandidater for nasjonalforsamlingen.
Hvis ingen av forslagene blir godkjent, hvilket vil være første gang i svensk historie, skal det holdes nyvalg i løpet av tre måneder.
(©NTB)