Utviklingen innen hovedstrømsmediene (MSM) medfører at redaksjonene der krymper. Medlems-statistikken fra Norsk Journalistlag er noe av det nærmeste man kommer for å studere endringer i antallet yrkesaktive journalister. Statistikken bekreftet at det i 2016 ble 603 færre medlemmer i Journalistlaget, mens det i 2017 forsvant 343 – like mange som alle journalistene i VG og Dagbladet til sammen. Ganske oppsiktsvekkende. Bare i Oslo forsvant det 106 journalister fra medlemslisten.
Det er grunn til å merke seg at man i økende grad har mottatt innmeldinger fra ulike PR-byråer og kommunikasjonsavdelinger. Dette pynter på disse tallene, slik at nedgangen i antall journalister i den ordinære pressen er noe større enn tallene i statistikken gir inntrykk av.
En annet markant utviklingstrekk er at antall søkere til journalistutdanningen er blitt mer enn halvert siden 2009. Lederen for journalistlaget ser de svake søkertallene i sammenheng med den sterke nedgangen i arbeidsplasser for journalister som man har opplevd de siste årene.
Fire av ti i Norge frykter falsk journalistikk uten troverdighet
I en artikkel fra Dagsavisen av 14. juni 2018 fremkommer det at norske nettbrukere har lav tillit til nyhetene og synes det er vanskelig å skille mellom falske nyheter og fakta. Dette er hentet fra en undersøkelse foretatt av Reuters Institute. Det er særlig blant brukere under 35 år, blant velgere langt til høyre og lesere med sterke meninger om innvandring at skepsisen til de etablerte er stor.
Dette har gitt framvekst av alternative og innvandringskritiske nettsteder som Resett, Document og HRS, skriver Dagsavisen – i sin kjente insinuerende stil. I undersøkelsen fra Reuters fremgår det dog at flertallet av de spurte aldri har hørt om disse nettstedene. Brukernes frykt for «falske nyheter» er således rettet mot MSM. Disse seiler ofte under falsk flagg, mange er politiske aktører og burde stått tydeligere frem som det.
Hvor er de uavhengige MSM-journalistene?
– Uten noen som stiller spørsmål, som undersøker hva som skjer i samfunnet, som uavhengig av andre interesser, kan stille spørsmål til politikere, byråkratier og andre maktpersoner i samfunnet, så forvitrer demokratiet. Uten journalistikk, er det fritt fram for korrupte politikere, byråkrater og andre til å gjøre som de vil. Sitat: Journalistprofessor Steen Stensen.
Professoren burde kanskje lagt til korrupte journalister. Å fremstå uavhengig av andre interesser bør også omfatte ens politiske interesser. Det er bekreftet at majoriteten av journalister befinner seg i samme politiske bås, hvilket gjør at sakene stort sett får de samme lett gjenkjennelige og politisk motiverte vinklingene. Hvem har mot til å løfte seg ut av dette enøyde universet? Hvem tør å ignorere den notoriske hviskingen fra den slitte røde sofaen til venstre. Hvor langt rekker egentlig det aktuelle mediets påståtte uavhengighet?
Graver MSM sin egen grav?
MSM sin iver etter å hakke på de nye alternative mediene bidrar kun til egen undergang. De store mediehusene bør våge å benytte seg av journalister med en bredere tilnærming, basert på større mangfold av ståsteder enn hva man i dag er overbefolket med. Den flaue politiske korrrektheten og konformiteten ser nå heldigvis ut til å komme med en kostnad for mediehusene, både i form av redusert annonsesalg, delinger og klikk. Hvilket gir en stadig krympende journalist-stand. Her er hva John O. Egeland i Dagbladet nylig skrev:
– Utfrysing eller knebling av politiske motstandere er svakhetens strategi. Den offentlige samtalen må være fri. Dens andre formål er å korrigere vrangforestillinger, uriktig informasjon og skadelige ideer og forslag. Uten en slik forståelse reduseres ytringsfriheten til inngjerdede og beskyttede monologer.
Vi har nettopp opplevd valgkampen i Sverige der SVT blandet seg inn i en enkeltstående uttalelse i en partilederdebatt. Dette vakte heldigvis berettiget oppstyr, også blant de store mediehusene her i Norge. Men over tid har den notorisk «korrekte» vinklingen hos norske medier, som ofte fremstår subtilt, bidratt til å skape en økende avstand til mange lesere. Skjevheten i formidlingen avsløres av våkne mediekonsumenter som innser at det de står ovenfor er politiske aktører – ikke en uavhengig presse. Det er de stadige dryppene som irriterer – ikke enkelststående skandaler – som vi så i SVT.
MSM bidrar til polarisering
Den økende utryggheten vi opplever, ikke minst som som følge av den sterkt økende migrasjonen, medfører behov for utlufting og en mer omgripende og reflektert debatt. Dessverre ser vi i stedet nonsjalanse og et irrasjonelt ønske om å undertrykke oppfatninger og meninger som ikke samsvarer med redaktørenes «plakat». De kritiske stemmene desavueres. Antageligvis også internt i de ulike redaksjonene. Et samfunnsundergravende fenomen hvor de politisk korrekte godhets-apostlene i alt for stor grad dyrkes frem med spalteplass for sin agenda.
Reaksjonen mot dette kommer ofte i form av hardslående retorikk, som i neste omgang medfører en runddans av ytringer, lite egnet til å trigge folkets evne og vilje til å forstå utfordringene. Denne situasjonen merkes godt i kommentar-feltene til de alternative mediene, der man i større grad enn hos MSM tillates å slippe ut «damp» fra trykk-kokeren. De alternative mediene er blitt en mer eller mindre frivillig «plattform» for dette behovet. Utfordringen med «dampen» fra trykk-kokeren er at den er overopphetet og derfor ofte bidrar til overkokte synspunkter.
Dette kan motvirkes av MSM gjennom å bidra med mer takhøyde og en mer spørrende, uavhengig og nyansert formidling. Man trenger ikke som journalist alltid å gi svarene. Leserne aktiveres ved å skape nyskjerrighet og rom for nye tanker og refleksjon. Har man en politisk agenda må være ærlig nok til å flagge det. Man må i det minste kjempe med blanke våpen.
Det er trist å oppleve at ikke MSM utviser større forståelse for dette, men i stedet benytter denne frustrasjonen kontraproduktivt ved å «oute» de mediene som gjør jobben de selv burde gjort. Det man da opplever er synkende tillit og ditto flere lesere som søker etter «alternative synspunkter» som er mer i samsvar med egne verdier og politiske preferanser.
– Når motsetningene topper seg, gjærer det i de politiske randsonene. Vi får krav om at utvalgte grupper må isoleres og ties i hjel, og påstander om at politisk korrekte medier har en slags master-plan som stenger dørene for dem som tenker annerledes. Det gror ingen ting i disse sidesporene, skriver Egeland.
Egelands kommentar er både riktig og betimelig, men som reflektert journalist blir han dessverre stadig mer ensom. Han er en utdøende rase og får stadig færre kolleger. De som sitter igjen har lite tid til refleksjon. De blir dessverre stadig mer tabloide – og forenklede i sine kringkastede meninger. Men det å kaste mer bensin på mediebålet er kontraproduktivt. Vi bør heller stimulere til en mest mulig saklig og balansert dialog. Brusehodene på ytterkantene bør greit kunne ignoreres.
Et hjertesukk – man må kjenne sin besøkelsestid
Som leser av Resett har jeg stadig funnet det nødvendig å provosere en del lesere med motsvar til det jeg anser som totalt meningsløse og usmakelige kommentarer, ofte avledet av artikler med en sterkt tendensiøs fremstilling av relativt banale og lettavslørte «feilgrep» begått av MSM.
Det er selvsagt fortsatt lov å være hard i retorikken, men bruk av negative ladede karakteristikker undergraver de ellers hardslående argumentene. Man må da bruke tid på motsvar i stedet for å bringe argumentene videre til de som trenger å overbevises. Venner, familie og arbeidskolleger.
Kostnaden er at man risikerer å bli sittende igjen med «oppkoket». Når vi nå ser en utvikling hvor MSM bastionene er på vikende front bør det være åpning for en mer seriøs aktør på høyreflanken i mediebildet, som kan fremstille sin agenda og vinklinger på en saklig måte. Jeg håper at Resett kan ta denne posisjonen.
Mange har nok tenkt at de ikke orker å engasjere seg når de oppdager at de verdiene de trodde på undermineres med usannheter og forvrengning av fakta av folk man skulle tro stod på samme side.
MSM er i tilbakegang fordi skjevheten i budskapene har gjort mediene stadig mer kraftløse. La oss ikke gå i det samme sporet. Heldigvis er vi mange på denne flanken som vil det samme. Når vi blir mange nok får trollene mindre plass.