OSLO 19450531: Fredsdagene 1945. London-regjeringen ankommer Oslo med det britiske skipet "Andes" .Her vinker statsminister Johan Nygaardsvold til de mange som var møtt fram på kaien. Foto: Johnsen / NTB / Scanpix

Etter å ha lest Kent Andersen på Document under tittelen «Når starter en krig? våger jeg spørsmålet til europeiske innvandringstilhengere. Hvor mange muslimer er nok?

La meg straks røpe: Svaret er ikke at islam er ufarlig eller at dialog er mulig. Fordi dialog forutsetter reell vilje til likeverdig forståelse og assimilering, uten tros- og annen fanatisme. Chamberlain rygget, mens Churchill var realist. Sistnevnte forsto at dialog med Hitler var nytteløst, at sistnevnte spilte for tid, for ytterligere opprustning og overmakt til slutt.

Når folk ser seg trengt opp i et hjørne kommer gjerne forståelsen plutselig, at redningen er å rydde oss vei før det er for sent – eller bli fanget og/eller kanskje sette livet til. Rimelig intelligente mennesker lar seg ikke lett trenge inn i hjørner. De velger åpent lende hvor de kan se hva de er opp mot, samt forstå valgmulighetene før situasjonen blir håpløs.

Men dessverre, alle norske borgere er ikke like fornuftige, noen er uinformerte og noen er faktisk rett og slett dumme. Mange er indoktrinerte og/eller dekadent likegyldige. Men staten, den som har ansvaret for beskyttelsen av både land og folk, som styrer både justis, politi og militært forsvar, den må da være kompetent og oppgaven verdig?

Dessverre igjen, det er realismen og kraften det skorter på med rett-tidige avgjørelser, på folkets vegne. Uten sammenlikning for øvrig, men vi så det i 1940, og vi synes opp mot en lignende ryggende utydelighet igjen, en redsel for å såre noen og/eller å ta feil; med en slags kollektiv lammelse til følge. Og det synes mindre farlig, kanskje, å ta feil, som bare en i den store flokken som tar feil, der massen skjuler den «enkelte» og kanskje feighet. Men da blir vi alle som lemen på vei mot havet.

Men vi har jo en regjering, den må jo ha mot? I 1940 ble Oslo frarømt hals over hodet og overgitt til ca.15.000 første-invaderende tyskere, marsjerende opp Carl Johan til hornmusikk. Våre ca. 140.000 vernepliktige var ikke mobiliserte – til tross for klare advarsler dager og uker i forveien. Da mobiliseringsordren fra regjeringen ble gitt, var inntrengerne allerede veletablerte på norsk jord. Og, da ordren endelig kom var den pr post.. Altså, regjeringsrealismen og viljen til reelt forsvar eksisterte ikke. Skamfullt, og en hel verden så det. Ikke så rart at Ap i all ettertid har jobbet febrilsk for å tildekke skandalen.

Er Norge av i dag like tafatt fortapt? Endel tyder på det; et konformt dekadent Norge like tannløst som «i det brukne geværs tid» med pasifisten Nygaardsvold som statsminister på flukt oppover Østerdalen for egen og regjeringens trygghet. I dag har vi en høyre-feminist-regjering dvs. fire av de fem viktigste postene er kvinnelig besatt. Ikke håpløst det, dersom statsministeren utviser samme kraft som Margareth Thatcher, jernkvinnen. Forsvarssjefen er en mann, til norsk forandring..

Listhaug på post

Heldigvis synes Erna Solberg å støtte innvandringsministeren Sylvi Listhaug som står fremst i kampen om å redde fedrelandet, på dette stadium. Venstresiden fortsetter hetsen mot henne, men dummer seg bare mer og mer ut. Folket, ikke bare i Norge, men i hele Europa har fått nok av manglende integrering, parallellsamfunn, lovløshet, frekkhet, vold og kriminalitet.

Jeg mener Kent Andersen er «spot on» med hensyn til frykten for krigen som Europa allerede er erklært. Dette vil gå fra vondt til verre, så ingen tid må tapes med å danne norske «barrikader». Innvandringsstopp er først punkt på programmet, uansett protester fra SV.

Når vi igjen har fått kontroll, alle samfunnsgrupper viser fordragelighet og det er gjenvunnet trygghet, kan «beredskapen» senkes. Fjellregel #1 er å snu i tide når det tykner til.

Vi har lang felles grense med Sverige som huser farlige fremmede individer utstedt svensk pass. Tilsvarende i Norge har enkelte altfor tidlig og lettvint fått norsk statsborgerskap. Preget av, tror jeg, noens politiske hensikt å gjøre de fremmede raskest mulig stemme-berettigede. For, dette er rå politikk, ikke sunn fornuft i det hele tatt. I Stortinget er det forøvrig ingen lenger som snakker hva som er best og tryggest for landet. Egoismen og overmotet har tatt overhånd.

Erna hadde tidligere tilnavnet jern-Erna. Nå gjenvalgt får hun endelig anledning til å anvende alt det jernet hun måtte besitte. Så la riksmedia hyle alt de bare orker, de og sosialistene er på feil side av historien; som sammen med KrF motarbeider gamle-landets beste. Men den politiske vinden i Europa, den øker i styrke, nå korrigerende og konservativt, bakfra.