Når man hører ordet palmeolje så tenker en automatisk på ødeleggelse av regnskog, jaging av urbefolkning og utryddelse av truede dyrearter. Samt at det er særdeles helseskadelig, så farlig at hjertet kan bråstoppe om en spiser en Kvikk-Lunsj.
Undertegnede har bodd i Indonesia, verdens største produsent og sett mye palmeoljedyrking. Det var åkerplanting på skrinn jord, slettemark som ikke er brukbart til annet, steder der det vokste noe svidd gress og et eller annet tre. Det var hjørnesteinsbedriften som lagde mange arbeidsplasser. Indonesia er verdens fjerde største land med 250 millioner innbyggere og de må ha noe å leve av de også.
Verdens befolkning stiger og mat må de ha.
Matproduksjon belaster miljøet, det er dessverre en konsekvens av at så mange munner skal mettes. Det være seg fiskeoppdrett, kunstgjødsel og drenering av våtmarker. Palmeolje gir avlinger som er store i forhold til andre vegetabilske oljer. En kan få 3,3 tonn palmeolje per hektar, mens tilsvarende tall for solsikke, kokos og raps er 0,7 tonn og bare 0,4 tonn for soya.
Det å redusere bruken av palmeolje og erstatte den med andre oljer vil fordre et betydelig større areal og er i så henseende ikke bærekraftig og økonomisk. Så fokuset er ikke å forby palmeolje, men heller jobbe målrettet for å bevare regnskogen, vise hensynet til urbefolkning og gi de ansatte anstendige arbeidsforhold. Ikke motarbeide de som etterlever etiske retningslinjer.
Men hvorfor er noen så ivrig på boikott av palmeolje?
Vil noen ha vekk en konkurrent, i Indonesia så sies det at miljøvernorganisasjoner er sponset. Om det stemmer eller ikke kan en spekulere i, men når en ser på Regnskogfondet, så skulle en nesten tro det. De har en lang liste over produkter som inneholder palmeolje. Slik at forbrukerne skal velge de «riktige varene». Men de har ikke med at palmeolje også brukes til fôr. Altså spiser en «riktig» ost så kan kua ha vært fôret på palmeolje.
En kan spørre seg om miljøvernere har funnet sin nisje i markedsføring?
Det er ikke liksom ikke BP eller Exxon de har plukket ut, men eksportproduktet til utviklingsland. De som ikke har økonomiske muskler, ei heller høster noen internasjonal tillit. Her finnes det mye som kan brukes i reklame, slik som nedhugging av regnskog, truede dyrearter og jaging av urbefolkning.
Det er ikke et helhetsbilde av industrien – men heller et konsekvens av korrupsjon og maktmisbruk.
Miljøorganisasjoner vet å utnytte forbrukermakt.
For eksempel sjokolade, det er ikke prisen som er grunnen til at de benytter palmeolje, men at den har lengre holdbarhet og tåler en høyere temperatur. Fettet i palmeolje er usunt om en sammenlikner med andre oljer, men det har noe med inntak, helt uavhengig oljen så er det ikke sunt å spise mye sjokolade.
En overlege besvarte undertegnede slik:
«Hvis vi snakker om Ola Nordmann som spiser vanlig, drar på hytta i fjellet, så ville jeg bekymret meg mer for smøret på brødskiva enn kvikklunsjen på skituren.»
Palmeolje vinner på volum og pris, samt kvalitet i form av holdbarhet og temperatursvingninger – de ville ha vunnet frem om ikke miljøbevegelsen feilinformerer om produktet. Om de gjør det i vinningens hensikt får de selv svare på. Men som vanlig er det de fattige som blir skvisa ut – når de finner seg et levebrød.