Hans Geelmuyden skriver om den partiske pressen i et debattinnlegg på Geelmuyden Kieses egne hjemmesider. Han beskriver i teksten hvordan journalister benytter seg av karakteristikker av folk som har valgt å stemme på partier og politikere den venstrevridde pressen forakter.
Geelmuyden bruker SVTs beslutning om å ta avstand fra Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkessons uttalelse ved den siste partilederdebatten før riksdagsvalget som eksempel. Beslutningen ble tatt av Eva Landahl, som var ansvarlig for SVTs valgdekning.
– Landahl fikk SVT til å se ut som et propagandaministerium. Slik gjorde hun statskanalen til en en del av statsapparatet, skriver Geelmuyden.
Videre skriver han at han daglig ser «medier som snakker til folk, og ikke med folk», at mediene opptrer som et «moraliserende Sannhetsministerium». Første gangen han la merke til denne tendensen i pressen var etter Brexit-folkeavstemmingen i Storbritannia, og andre gangen han opplevde det samme var da Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget i 2016.
Geelmuyden forteller at han etter Brexit-avstemmingen reiste rundt i Storbritannia for å gjøre seg kjent med rikets tilstand, og understreker at man ikke må reise langt utenfor London for å se lokalsamfunn i forfall, med høy arbeidsledighet, dårlig helse og mye fedme. Han reflekterte deretter rundt hvorfor ikke norske medier skildret denne virkeligheten, denne siden av det britiske samfunnet.
For Geelmuyden var det helt uforståelig hvordan noen kunne stemme på en så «uforutsigbar bølle» som Donald Trump. Han trodde at han hadde forståelse for den amerikanske psyken etter å ha bodd i New York, men konkluderte etter valget med at han nettopp kun forstod seg på den internasjonale verdensmetropolen, og ikke vanlige amerikanere i Ohio eller Kentucky eller andre stater i det indre USA, der en majoritet stemte på Donald Trump.
I Geelmuyden Kiese har de lang erfaring med skandinavisk samarbeid, og i sitt meningsinnlegg skriver Hans Geelmuyden at der dansker og nordmenn har diskutert innvandring i flere år, har den liberale eliten i Sverige undertrykket innvandringsdebatten like lenge. Han erklærer SVTs overtramp over Jimmie Åkesson for å være et alvorlig krisetegn. Han påpeker at de andre partilederne i debatten hadde mulighet til å si Åkesson imot, en mulighet de benyttet seg av. Likevel mente altså redaksjonsledelsen i SVT at det å la Åkesson fremføre sitt budskap var en legitimering av hans standpunkter.
Geelmuyden avslutter sin tekst med å foreslå at vestlige medier slutter å være så partiske, og begynner å ettergå alle politiske bevegelser og personer på lik linje og like kritisk.
– Hva om de i tillegg til å skrive kritisk om Trump, Le Pen og Åkesson, hudfletter Hillary Clinton, Francois Hollande, Stefan Löfven og Fredrik Reinfeldt for ikke å forstå tiden de lever i? Hva om vestlige journalister på ny jager makten i stedet for å fordømme vanlige mennesker som er uenige med dem selv? Hva om journalister blir mer opptatt av å stille gode spørsmål enn av å komme med politisk korrekte svar?, skriver Geelmuyden.
Hans Geelmuyden har selv erfaring fra redaksjonelt arbeid. Han har vært redaktør i Morgenbladet og i forretningspublikasjonen Farmand, før han startet PR-byrået Geelmuyden Kiese sammen med partneren Jo Kiese.