Omfattende gatedemonstrasjoner pågår i tyske byer mot muslimers drap på tyske innbyggere og mot den økende islamske kriminaliteten generelt. Samtidig lanserer Thilo Sarrazin sin nye bok på FinanzBuch Verlag: «Feindliche Übernahme» (Fiendtlig overtagelse), med undertittel «Wie der Islam den Fortschritt behindert und die Gesellschaft bedroht» (Hvordan Islam hindrer fremskrittet og truer samfunnet).
Angela Merkel har gjentatte ganger forsøkt å kneble den uredde og frittalende tyske forfatteren og økonomen. Hun fikk presset ham ut av jobben som styremedlem i Deutsche Bundesbank. Og hun bidro trolig aktivt med å få stanset den siste bokutgivelsen hos det mektige tyske forlaget Bertelsmann. Det sosialdemokratiske partiet (SPD) gjorde sitt for å trakassere Sarrazin, som de mener er en pest og en plage. Forgjeves forsøkte de å ekskludere ham fra partiet.
I sitt tidligere arbeid i Erich Honeckers diktatur bidro Merkel til å bringe dissidenter til taushet. Hun var spesielt aktiv i avdelingen for propaganda og agitasjon i «Freie Deutsche Jugend». Mange ble satt i husarrest i DDR uten kontakt med utenverdenen, den eneste grunnen var at deres meninger utfordret myndighetene.
Men til tross for iherdige forsøk på å kneble forfatteren, har ikke Merkel lykkes, og bøkene selger fortsatt i millionopplag. Ingen tvil om at Random House/Bertelsmann lot seg presse politisk. Økonomisk var jo boken sikret en bestselgersuksess.
I 2010 ble boken «Deutschland schafft sich ab» (Tyskland avskaffer seg selv) betegnet som en skandale, og det samme i 2014 med «Der neue Tugendterror» (Den nye dydsterror). Et viktig poeng i Sarrazins bøker er dydsterrorens ytringsdiktatur og tankediktatur – myndighetenes tiltak mot uønskede meninger.
«Feindliche Übernahme» handler om Islam som erobrer og overtar vestlig kultur og bytter den ut med et strengt patriarkalsk samfunnssystem basert på den primitive religionen fra 600-tallet. Emnet er ikke noe nytt hos Sarrazin, men mer aktuelt enn noen gang. Forfatteren har derfor skjerpet tonen i forhold til de tidligere bøkene.
Muslimske land er preget av klan- eller stammestrukturer og underlagt en religiøs, ikke-statlig lovgivning. Dette er en hovedårsak til at den muslimske befolkningen er tilbakestående og befinner seg på et lavere økonomisk og kulturelt utviklingstrinn i forhold til den vestlige verden, mener Sarrazin.
Islam reduserer kvinnen til rollen som mor. Derfor får muslimer langt flere barn enn tyskerne, som i en ikke alt for fjern fremtid automatisk fører til at muslimene kommer i flertall. Sarrazin tilføyer som en advarsel: «Det finnes ikke noe land i verden der muslimer utgjør flertallet og ikke-muslimer nyter full frihet.»
Thilo Sarrazin tegner et pessimistisk bide av Tysklands skjebne. Hans forslag til tiltak på kort sikt: Grensene må lukkes, innvandring skal være knyttet til faglige kvalifikasjoner som vertslandet har behov for, demokratiske regler skal gjelde for muslimer som allerede befinner seg i landet men utvisning må gjennomføres konsekvent når asyl ikke innvilges. Sarrazin snakker om assimilering i stedet for integrering, fordi det siste er en umulighet. Han krever også en streng statlig kontroll med moskeene.
I sin bok «Wunschdenken» (Ønsketenkning) fra 2016 betegner Sarrazin Angela Merkels flyktningpolitikk som den tyske etterkrigspolitikkens største feil. Også denne boken ble en bestselger og utløste en heftig debatt i tyske medier, en debatt som pågår fortsatt.