Norge trenger mediekanalen Resett av gode grunner. La det ikke være tvil om det fra undertegnede. Resett er noe nytt og spennende – de er i opprør mot det etablerte, de skaper liv og røre, og redaksjonen får frem viktige saker som knapt har hatt livets rett tidligere. Resett blir lagt merke til.
Men Resett har et forbedringspotensiale hva gjelder kommentarfeltene – mildt sagt. Jeg har lest mange gode saker her, men er jeg dum nok til å lese gjennom kommentarene så blir jeg ofte sittende igjen med litt bismak i munnen. Dette gjelder særlig saker med emner om de etablerte medienes politiske ståsted, asyl- og innvandringspolitikk, islam, amerikansk politikk – for å nevne noe.
Redaktør Helge Lurås ønsket å bli medlem av Redaktørforeningen. Det var klokt av ham av forskjellige årsaker. Lurås er fullt klar over at han kan lære mye av andre redaktører – og de av ham. I tillegg er Resett tilsluttet både Redaktørplakaten og Vær-Varsom-Plakaten. I det ligger det mange forpliktelser som ansvarlig redaktør.
Moderator luker selvsagt vekk det verste grumset – for ellers hadde Resett fått et kort liv i media. Men daglig kan man lese kommentarer som har fått grønt lys, som for meg virker uforståelig. Jeg snakker ikke om sterke motsetninger og spenstige uttrykk. Takhøyden skal nemlig være stor. Men når kunnskapsnivået åpenbart er på stryk-stadiet, og man samtidig omtaler personer fullstendig respektløs med både nedverdigende og platte kommentarer – da stiller jeg meg spørsmålet: Gagner slikt egentlig Resett på sikt?