Aftenposten har publisert en rekke innlegg og artikler om Resett og undertegnede de siste par ukene, men de har til gode å be om min kommentar eller invitere meg til å komme med tilsvar. Muligens er det fordi debatten nettopp dreier seg om jeg skal slippe til eller om jeg skal bli utsatt for no-platforming. Avisen avventer kanskje konklusjonen på diskusjonen, og muligens blir jeg heretter noen man bare prater om og ikke med.
Det ville jo vært fornøyelig.
Resett har publisert 15 tusen artikler siden oppstart for et drøyt år siden. 4000 av disse er fra egne eller eksterne bidragsytere, mens resten er fra NTB. Men skal man dømme etter omtalen av oss, er det eneste vi har gjort å publisere en håndfull artikler om en ung muslimsk samfunnsdebattant samt å slippe til «hetsende» kommentarer om henne i kommentarfeltet til Resett. Så vidt jeg forstår er dette så alvorlig at det seriøst diskuteres om vi skal idømmes livstidsstraff utenfor «det gode selskap».
Ja, og så var det Skei Grande-saken da (hysj) og 400.000 kroner.
Jeg har redegjort flere ganger for hvorfor vi valgte å sette litt fokus på denne prisbelønte samfunnsdebattanten fra Bodø ut fra hvilken symbolverdi hun har. Hennes «rolle» for det norske etablissementet blir jo også bekreftet i mobiliseringen rundt hvilken særegen beskyttelse slike minoritetsstemmer skal ha. Det skal gjelde én standard for hvordan de omtales og en eller flere andre standarder for hvordan andre debattanter kan omtales. I Aftenposten har Resett blitt omtalt som «kloakken» av Frank Rossavik. Det kan vi leve med.
Resett «konfronteres»
Omsorgen for minoritetsstemmene er helt sikkert genuin. Og Resett-skribenten Mumler Gåsegg har tatt «selvkritikk på ordmaleriene» i en av artiklene vi publiserte. Når det gjelder kommentarfeltet på Resett under disse sakene, er det liten tvil om at en særegent strengere sensur spesifikt til beskyttelse av Sumaya Jirde Ali burde vært skrudd på hos modereringsteamet vårt, både for hennes del og for Resetts. Men samtidig må man da være klar over at reaksjonene mot minoritetsstemmer dermed ikke blir eksponert på samme måten som om det er en etnisk nordmann som blir kommentert.
Aftenpostens debattredaktør ville ikke publisere dette innlegget med mindre jeg adresserte spørsmålet om «det er noe i det som er publisert om Jirde Ali som i din vurdering har vært problematisk». Jeg antar dette er motivert av Klassekampen-redaktør Maria Skurdals «innrømmelse» om at jeg under Arendalsuka «burde vært konfrontert» med den såkalte hetsen mot Jirde Ali. De mest åpne kreftene i etablissementet kan til nød snakke med oss, under forutsetning av at vi blir «konfrontert» med Sumaya-dekningen.
Det kan komme til å bli en del gjentakelser ut av det i tiden fremover.
Beleilig avsporing
Men tilbake til Aftenpostens serie av artikler uten at de har funnet grunn til å intervjue meg. Mon tro om det ikke også er beleilig å kunne publiserer artikkel etter artikkel om den «hetsen» som fremkommer i kommentarfeltet på Resett. Det vil jo skremme de fleste fra å lese Resett, for hvem orker vel å bli utsatt for slike bøller som tydeligvis leser og kommenterer der.
Og mens Aftenposten og andre MSM-medier diskuterer seg frem til hvordan de best kan bekjempe oss «troll». Ja, sprekker vi i lyset eller gir det oss næring? Så fortsetter stadig flere nysgjerrige lesere å titte innom Resett når ingen kan se hva de gjør.
Og jeg skal lure på hva de som søker finner. Er det (kun) hets og sjikane, eller er det også gjennomtenkt, kontrær menings- og nyhetsformidling som ligger forut for den politisk korrekte, naive og til tider litt feige, konsensuspregede redaksjonelle linjen som de etablerte mediene dessverre lider av?
Jeg bare spør (hvis jeg slipper til da).
Dette innlegget er også publisert i Aftenposten.