Alfred Nobel.(Photo by Jonathan NACKSTRAND / AFP)

Den norske nobelkomité har tildelt årets fredspris til Denis Mukwege og Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.

Fredspristildelingen hylles av norske politikere og massemedia. Det er imidlertid grunn til å spørre hvorvidt Nobelkomiteen har handlet i samsvar med mandatet den fikk i Alfred Nobels testamente.

I sitt testamente erklærte Nobel at Fredsprisen skulle tildeles den eller de som hadde arbeidet for «afskaffande eller minskning af stående armeer», som hadde bidratt til «bildande och spridande af fredskongresser», eller som hadde ”verkat mest eller best för folkens förbrödrande”. Arbeid for å gi hjelp og oppreisning til kvinner som har vært utsatt for seksualisert vold i krig og konflikter, er i høyeste grad prisverdig ut fra et humanitært perspektiv. Men det oppfyller ikke kriteriene i Nobels testamente, som utvetydig sier at Fredsprisen skal tildeles personer som har bidratt til fred og avrusting.

Årets fredspristildeling viser at Fredsprisen har blitt forvandlet fra å være en fredspris slik Nobel ønsket, til å bli en humanitær pris. Pristildelingen kan sammenliknes med å gi Frelsesarmeen en økonomipris viet til kampen mot økonomiske kriser. Ved sitt humanitære arbeid hjelper Frelsesarmeen utvilsomt ofrene for økonomiske kriser. Men ingen kan påstå at Frelsesarmeen bidrar til å bekjempe økonomiske kriser.

Spesielt kritikkverdig blir fredspristildelingen når vi vet at Nobelkomiteen i år hadde to soleklare kandidater som oppfyller kriteriene i Nobels testamente, nemlig USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un for avtalen de i juni 2018 inngikk om å arbeide for full kjernefysisk nedrusting på Koreahalvøya.

Redusering av faren for en kjernefysisk krig på Koreahalvøya må være det beste og mest konkrete bidrag til fred og avrusting i verden på mange år. Hvorfor støtter ikke Nobelkomiteen dette fredsinitiativet?

Svaret kan vanskelig være noe annet enn at Nobelkomiteen er feig. Donald Trump er en kontroversiell figur i det liberal-globalistiske miljøet Nobelkomiteen springer ut av. Derfor får han ingen fredspris. Hadde Hillary Clinton vært amerikansk president, ville hun sannsynligvis fått fredsprisen for noe langt mindre enn en atomavtale med Nord-Korea. Trump derimot er ikke stueren. Kim Jong-un er en diktator. Og derfor er det fullstendig utelukket å gi ham fredsprisen, uansett hvor mye han måtte ha gjort for fred og uansett hva som måtte stå i Nobels testamente.

Har vi grunn til å være stolte over å ha en feig Nobelkomité som ikke forholder seg til sitt eget mandat, Alfred Nobels testamente?