På søndag går Bosnia nok en gang til valg. Landets fulle navn er Bosnia og Herzegovina, og nettopp i den sørvestlige delen, kalt Herzegovina, ønsker landets kroatiske befolkning større autonomi. Landet er forøvrig delt i to allerede som en følge av krigen fra 1992-95. I en boomerang-lignende geografisk formasjon i øst og nord befinner Republika Srpska seg.
NATO intervenerte i krigen i 1995 og vestlige land forsøkte deretter å forsone folkegruppene med hverandre. Analysen som lå til grunn var at folk flest, om de så var fra majoritetsgruppen muslimer (43%), ortodokse serbere (31%) eller katolske kroater (17%), egentlig ønsket å leve sammen, men at det var onde ledere som hadde lurt og manipulert folk inn i nasjonalisme og krig.
Ved å tiltale disse lederne i krigsforbryterdomstolen i Haag og ellers hindre dem fra å stille til valg, trodde man at «multietniske» og moderate partier ville vinne frem. Men så har ikke skjedd. Velgerne i Bosnia er i all hovedsak delt inn i tre etniske blokker. De stemmer på partier innen egen blokk, og det er der konkurransen foregår: mellom partier av samme etniske utgangspunkt.
Etnopolitikk
Det som mobiliserer velgere er å holde opp fiendebilder av de andre etniske gruppene og deres politiske ledere. Men under dekke av å forsvare etniske og eksistensielle interesser, foregår utstrakt korrupsjon og egen berikelse. Økonomien i landet er svak og arbeidsløsheten høy. Jobber i offentlig virksomhet er ettertraktet. Disse selges til høystbydende og fordeles til lojale partikollegers venner og familie. Nepotismen øker fra år til år.
Bosnia har et flott landskap og masse historie og kultur å tilby turister. Vi som kjenner menneskene der, kan heller ikke unngå å finne dem både hyggelige og interessante. Man påtreffer ikke minst noen av verdens aller mest sekulære og moderne muslimer i Bosnia.
Men det er et ødelagt land og en desillusjonert befolkning som nok en gang går til valg. Når polariseringen blir for stor og identiteter kolliderer, kommer allverdens godvilje på individnivå til kort.
Konflikt og borgerkrig
100.000 mennesker ble drept i forrige krig og halve befolkningen på 4 millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem. I juli 1995 ble syv tusen muslimer massakrert i Srebrenica.
Bosnia og Herzegovina er en tragedie av et multikulturelt (demokratisk) eksperiment og bør tjene som en advarsel til alle som tror at demografisk utskifting og «multikultur» er en god fremtid for europeiske land. For har man først oppnådd homogenitet, bør man tenke seg om to ganger før man erstatter det med forjettet «mangfold».
Balkan burde lært oss at gode intensjoner og optimisme, og ei heller Titos jernhånd, er nok til å bekjempe den menneskelige hang til å definere inn-grupper og ut-grupper.