Effekten av skattelette kan raskt bli spist opp av varslede renteøkninger og lavere fradrag. Dette betyr statsbudsjettet for den jevne norske borger.
DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl har sett på hva regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år vil bety for folks privatøkonomi. Fasiten er: Fint lite.
– Det er renten som avgjør. Det har allerede kommet en renteøkning og det er varslet flere, sier hun til NTB.
Regjeringen foreslår å redusere skatten på allminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent.
Samtidig blir satsene i den såkalte trinnskatten justert opp. Alle som tjener under 174.500 kroner slipper trinnskatt, men alle som tjener mer enn det, vil få satsen justert opp, påpeker hun.
– Det betyr at du får redusert skatt på inntektssiden, men du får også mindre igjen for rentefradragene dine, påpeker Sandmæl.
Regjeringen har beregnet at folk med inntekt mellom 250.000 og 500.000 i gjennomsnitt vil betale 300 kroner mindre skatt med deres forslag.
Ettersom effekten av rentefradraget er lik skattesatsen på allminnelig inntekt, vil en familie med 2 millioner kroner i lån kunne trekke fra 600 kroner mindre på skatten i 2019 enn i 2018, gitt en rente på 3 prosent. Reduksjonen i skattefradraget øker med høyere rente, som riktignok ikke er noe som vedtas i statsbudsjettet.
Sandmæl kårer barn i lavinntektsfamilier til vinneren i årets budsjett. Regjeringen vil utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt til også å gjelde toåringer, og dessuten settes det av 181 millioner kroner til ferie- og fritidstilbud til barn fra familier med lav inntekt.
Her er noen hovedpunkter om hvordan budsjettforslaget vil påvirke din økonomi:
Skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent, men trinnskatten justeres opp.
Bunnfradraget i formuesskatten økes til 1,5 millioner kroner og den såkalte aksjerabatten økes slik at man bare betaler skatt av 75 prosent av aksjeformuen. Dette angår imidlertid ikke gjennomsnittsnordmannen, som har mye gjeld.
Regjeringen foreslår også å senke taket for eiendomsskatten fra 7 til 5 promille med virkning fra 2020.
Særfradraget for enslige forsørgere beholdes på samme nivå som i år, 51.804 kroner.
Veibrukssavgiftene på drivstoff foreslås økt. Avgiften på bensin økes med 1,5 prosent, mens avgiften på diesel økes med 1,6 prosent. Endringen i engangsavgiften på biler, basert på CO2-utslipp, er utsatt til 2020.
Flypassasjeravgiften til Norge og Europa reduseres med 75 kroner, men økes til 200 kroner per passasjer for reiser ut av Europa.
Elavgiften reduseres med 1 øre per kWh til 15,83 øre per kWh, noe som betyr cirka 200 kroner for en gjennomsnittlig enebolig.
Avgiften på sjokolade og godteri som ble innført i fjor, blir tilbakestilt til nivået før den kraftige økningen i årets budsjett. Satsen settes til 20,82 kroner per kilo. Men den økte avgiften på brus beholdes.
NRK-lisensen økes med 61 kroner og blir 3.031,24 kroner i 2019.
Du kan fortsatt netthandle varer verdt mindre enn 350 kroner uten å betale moms.
Avgiften på snus og skråtobakk øker fra 105 kroner til 107 kroner, en økning på 1,9 prosent fra dagens nivå. Avgiften på sigaretter, sigarer og røyketobakk økes med 1,5 prosent.
Regjeringen vil også øke avgiften på brennevin med 1,5 prosent. Avgiften på vin og øl foreslås økt med 1,4 prosent.
Maksprisen i barnehagen økes til 2.990 kroner fra 1. januar og til 3.040 fra 1. august. I år er maksprisen 2.910 kroner.
Barnetrygden forblir uendret på 970 kr per barn, det dobbelte for enslige forsørgere.
Egenandelstaket for helsetjeneste settes opp. Det betyr at du må betale 2.345 kroner (87 kroner mer enn i år) før du får frikort for for eksempel lege, psykolog, røntgenundersøkelser og medisiner. Egenandelstak 2 foreslås økt med 60 kroner til 2.085 kroner. Det gjelder blant annet fysioterapi, rehabiliteringsopphold og enkelte former for tannbehandling.
For dem som får dekket tannlegebehandling av folketrygden økes satsene på 1,7 prosent, noe som er lavere enn forventet prisvekst.
Støtten til glutenfritt kosthold reduseres kraftig. Personer med cøliaki får 8.232 kroner (mot maksimalt 23.988 kroner i år) og personer som ikke har fått påvist cøliaki skal ikke lenger få støtte til glutenfritt kosthold.
Studiestøtten utvides med en uke til 10 måneder og tre uker, en opptrapping mot målet om 11 måneders støtte. Samtidig strammes reglene for å få omgjort lån til stipend. Regjeringen foreslår at studentene må fullføre en grad før de får omgjort de siste 15 prosentene av lånet..
Grensene for boligsparing for ungdom (BSU) holdes uendret: Maksimalt sparebeløp per år er 25.000 kroner, og det totale beløpet er 300.000 kroner.
Unge som har fylt 18 år, skal slippe å betale egenandel hos barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT).
Fagforeningskontingenten beholdes uenrett på 3.850 kroner. Det samme gjør fradraget for pass av barn (foreldrefradrag), og kilometersatsen i reisefradraget.
(©NTB)