På denne dag i 1879 forsøkte legen Gerhard Henrik Armauer Hansen å smitte en kvinne med spedalskhet i et eksperiment som formørket ettermælet for mannen som oppdaget leprabakterien.
Hansen hadde i 1873 oppdaget leprabakterien og dermed identifisert årsaken til spedalskhet, eller lepra. Dette var en verdenssensasjon, for det var en utbredt oppfatning at sykdommen var arvelig.
Hansen fortsatte sin intense forskning, og i 1879 ba han Kari Nilsdatter Spissøy, som allerede var smittet med en lepra-variant, om å komme til kontoret på spedalsksykehuset Pleiestiftelsen i Bergen.
Her oppdaget hun at Hansen planla å stikke henne i øyet med en nål. Hun gråt og viste til at hun bare hadde ett friskt øye. Da fikk Hansen en medhjelper til å holde henne, mens han stakk henne med en nål som var infisert med en annen lepra-variant enn den hun hadde.
Selv om eksperimentet etter alt å dømme ikke forverret sykdommen for pasienten, var hun svært skremt og fikk hjelp av sin lokale prest til å sende et klagebrev, som så utløste en rettssak mot Hansen.
I 1880 ble Hansen funnet skyldig, noe som vakte oppsikt og førte til økt oppmerksomhet om forskningsetikk og pasienters rettigheter.
Hansen mistet jobben ved Pleiestiftelsen, men beholdt en stilling som nasjonal overlege for den spedalske sykdom, og kunne dermed fortsette sin forskning, noe han mottok en rekke internasjonale æresbevisninger for.
Kari Nilsdatter Spissøy, som hadde bodd på spedalsksykehuset siden hun var 16, døde fire år senere, bare 37 år gammel.
(Teksten er med tillatelse hentet fra Corporate Communications nyhetsbrev fredag 3. november)