– Det er mitt mål at KrF velger å støtte regjeringens budsjettforslag, og vi vil selvfølgelig invitere partiet til sonderinger rundt budsjettet, sier Asheim til NTB.
Han har en frist på seg til å sikre et budsjettflertall i finanskomiteen innen 20. november. Da må komiteen komme med sin innstilling. Vanligvis starter budsjettforhandlingene i Stortinget i månedsskiftet oktober/november, etter at partiene har lagt fram sine alternative budsjetter. I år kan forhandlingene tidligst komme i gang noen dager etter KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november.
Etter det NTB har grunn til å tro, vil KrF legge fram sitt alternative budsjett etter landsmøtet som skal ta stilling til om partiet skal søke samarbeid til høyre eller venstre.
– Jeg mener det er et godt grunnlag for å finne sammen med KrF, sier Asheim.
Får regjeringen med seg KrF, mener komitélederen at budsjettprosessen vil holde fristen. Velger derimot KrF å gå til venstre, blir det knapp tid til å snekre sammen et nytt budsjett, mener Asheim.
KrF-leder Knut Arild Hareide sier til NRK at partiet skal bidra konstruktivt til at det blir et godt og ansvarlig statsbudsjett.
– Det er bra at norsk økonomi går godt, og det er bra at mange flere er i arbeid. Men jeg ønsker satsinger på det jeg mener er riktig og viktig for Norge. Vi ønsker en sterkere familiesatsing, vi ser at fødselstallene går ned. Vi vet også at det å øke barnetrygden er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe barnefattigdommen, sier Hareide.
Men kravet om økning i barnetrygden ble skutt ned av statsminister Erna Solberg (H) allerede mandag.
– Vi kan jo forhandle. Men 20 år uten justeringer i barnetrygden kan ikke endres over natten, sier Solberg til NTB.
Finansminister Siv Jensen (Frp) fridde åpenlyst til KrF i finanstalen til Stortinget. Hun minnet om flere gamle KrF-seire og rundet av med et ønske om å få lov til å fortsette i jobben.
Regjeringen øker oljepengebruken med 4,5 milliarder kroner og får godkjent-stempel for å legge fram et nøytralt statsbudsjett som verken vil bremse eller øke farten i norsk økonomi neste år.
De rødgrønne partiene slengte også ut nye agn til KrF
– Vi prioriterer de samme sakene i Stortinget, nemlig å bekjempe fattigdom, øke barnetrygden og kutte klimagassutslipp, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. Hun mener KrF vil få mer igjen ved å samarbeide med SV enn Frp.
Ifølge Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil hans parti i sitt alternative budsjett ha en «langt tydeligere profil på å sikre norske verdier og arbeidsplasser» enn det regjeringen har.
– Det tror jeg mange i KrF vil være enige med oss i, sier han.
Ap-leder Jonas Gahr Støre vegrer seg mot å komme med konkrete fristelser til KrF, men sier han har merket seg partiets krav om en større ramme for kommuneøkonomien.
– Det trengs mer penger til de oppgavene som skal løses nær folk, om det er helse eller eldreomsorg. Der er det et hovedskille i politikken. Kommunene har nå en veldig trang økonomi, og vi mener det må satses mer.
Avgiftene på alkohol, snus, røyk og drivstoff foreslås økt omtrent i takt med forventet prisstigning. Flypassasjeravgiften kuttes i Norge og i Europa, men økes for reiser utenfor verdensdelen.
Elavgiften blir tatt ned for første gang på 16 år. Og skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent. Det innebærer 11.000 kroner mindre i skatt for en gjennomsnittlig familie med to inntekter, men betyr også at de med boliglån må regne med at det blir litt dyrere, siden effekten av skattefradraget blir mindre.
Den omstridte sukkeravgiften foreslås redusert for sjokolade og sukkerholdige varer, men ikke for sukkerholdige drikkevarer.
– Bevisstløs næringspolitikk, lød det fra direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
(©NTB)