– Endelig kan Hellas se fremover etter en krise som har vart for lenge. Det verste er over. Dette var de triumferende ord fra Pierre Moscovice, som er EUs kommisjonær for økonomiske og finansielle spørsmål, når han nylig erklærte at EUs redningsplan for Hellas skal avsluttes.
EUs redningsplan for Hellas har vart i 8 år og nådd en ramme på nesten 290 milliarder euro. For å sette det litt i perspektiv: Marshallhjelpen – som skulle hjelpe Europa på beina etter 2. verdenskrig – varte i 4 år og beløp seg totalt til 13 milliarder dollar, ca. 135 milliarder dollar justert for inflasjon.
Så å «redde» Hellas har kostet langt mer enn det dobbelte sammenlignet med hva det kostet å få nesten hele Europa på beina etter en av historiens mest ødeleggende kriger.
Men Hellas er jo ikke «reddet». De har en ungdomsledighet på utrolige 44 %. Den greske økonomien har krympet med rundt 25 % på 8 år. Gjelden – som ble ansett som umulig å bære i 2010 – har økt fra 126,7 % av BNP til 178,6 % av BNP i 2017.
Det er tilnærmet kriminelt av den såkalte «troikaen» (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) å øke gjelden til en allerede insolvent nasjon. Nøkkelen til denne avgjørelsen er i stor grad frykten for at euroen skulle kollapse, samt et ønske om å redde europeiske banker. Den vanlige greker og det greske demokratiet var ikke høyt prioritert.
Uansvarlige låntagere kan ikke eksistere uten uansvarlige utlånere. Tyske banker spilte en stor rolle i den greske tragedie. I følge The Spectator estimerer analytikere at 230 av de 290 milliardene (euro) av «redningspakken» gikk til bankene, hovedsakelig franske og tyske banker.
Selvsagt må Hellas ta mye av ansvaret for den opprinnelige krisen selv. De betalte ikke skatt, de pensjonerte seg ekstremt tidlig, de hadde masse rettigheter og lav produktivitet. Men EU valgte en ekstremt dårlig løsning:
De valgte å bruke enorme summer på å øke gjelden til et allerede gjeldstynget land, kun for å redde egne banker og det dødfødte «europrosjektet» – uten hensyn til den greske befolkningen.
Den upopulære regjeringen Tsipras har lovt en rekke lettelser i innstramningene – men de fleste grekere ser på dette som kun valgflesk med tanke på valget september neste år. Hellas har ekstremt lave fødselstall og økt utvandring av de unge og talentfulle som landet sårt trenger. Dette har redusert den greske befolkning med 3 % på åtte år. Samtidig er landet knallhardt rammet av migrantstrømmen, noe som Merkel må ta en stor del av ansvaret for.
Dette landet på eller over kanten av bankerott, skal tilbakebetale gjelden til EU i løpet av 50 år med renter og avdrag. Samtidig kommer EU med helt urealistiske krav om budsjettoverskudd på 3,5% av BNP. Dette i et land som i alle årene etter krigen kun har oppnådd overskudd i fem av de.
Hellas har opplevd nasjonal konkurs fire ganger de siste 200 år. Alle ganger har ulike former for europeiske makter prioritert sine egne banker framfor å den greske befolkning. Og alle ganger har det tatt svært lang tid å få Hellas sånn noenlunde på fote igjen.
Det blir neppe annerledes denne gangen.