Her om dagen hadde jeg tatt på meg å kjøre to gamle mennesker til Oslo. Etter mange tiår siden forrige gang de så hovedstaden var de veldig interessert i å se byen, naturlig nok. Særlig Oslo sentrum var hovedmålet for dem. Dette kunne jo potensielt være en svært hyggelig tur, for alle.
Hva møtte oss i Oslo sentrum? Jo. gjennomkjøring og innkjøring forbudt i nær alle gater vi forsøkte! Faktisk var det ikke mulig å kjøre til en eneste av de adressene og områdene som var målet! Slik sett var turen svært skuffende og bortkastet. Vi stilte oss spørsmålet: hvordan er det politisk mulig, i slik grad, å gjøre hovedstaden utilgjengelig for mennesker?
Vi kjenner jo alle til MDGs unge og energiske pådriver for miljøsatsingen, men vi trodde faktisk ikke det var politisk mulig å gjøre byen fullstendig utilgjengelig! At den unge MDG-politikeren åpenbart tror at alle kan gå langt på egne ben får vi, i alle fall i noen grad, tilskrive hennes unge alder. Isolert sett burde dette ikke vært noe problem, med tanke på partiets beskjedne oppslutning.
Vanvittigheten oppstår i det de får støtte av store partier. Det er nesten ikke til å tro, men i dette tilfellet gjelder det faktisk selveste Arbeiderpartiet! Dette partiets representant i Oslo er følgelig, med åpne øyne, med på å gjøre byen utilgjengelig for svært mange mennesker! Og hva med hensynet til alle næringsdrivende?
I denne situasjonen savner vi virkelig det gamle AP, med representanter med benene på jorden og ikke i et miljøhysteri helt ødeleggende for byen og menneskene! Kan det være MDG-representantens sjarm som fortryller AP-politikeren? Annen forklaring på slik manglende virkelighetskontakt hos en «voksen» politiker er faktisk vanskelig å finne!
La oss virkelig håpe de to partiene ved neste valg, også på landsbasis, for merke folkets dom over slike ekstreme miljøeksperimenter som i dag bedrives i det politiske Oslo. Politikere uten større virkelighetsforståelse enn hva disse viser har intet i utøvende politikk å gjøre!