Den moderne salafi-jihadismens ”moderideologi” – wahhabismen – ble offisielt født i Najd-ørkenen i Saudi-Arabia i en pakt mellom al-Saud familiens overhode Muhammed ibn Saud og den radikale islamistiske ideologen Muhammed ibn Abd al-Wahhab i 1744. Denne intolerante tolkningen av islam ble den nye staten Saudi-Arabias statsreligion, og ble raskt spredt med bin Sauds erobringer på den arabiske halvøy. Men etter å ha vært begrenset til Gulf-området i to århundrer, ble wahhabismen en verdensomfattende ideologi i andre halvdel av det 20. århundret. Dette grunnes ikke bare i at Saudi-Arabia hadde fått astronomiske oljeinntekter tilgjengelig fra 70-tallet og utover for å finansiere spredningen av wahhabismen verden rundt, men også korttenkt amerikansk utenrikspolitikk.
Ifølge Daniel Lazere i The American Conservative, brukte USA wahhabismen på en opportunistisk måte for å motarbeide krefter som på den tiden var ansett som eksistensielle trusler mot amerikanske og vestlige interesser i muslimske land – som et ideologisk alternativ til pan-arabisk nasjonalisme og kommunisme. USA har også lent seg til wahhabistene i flere kriger for å få ”billige” fotsoldater på bakken – spesielt Afghanistan hvor alliansen mellom USA og saudi-væpnede salafi-jihadister var essensiell for å drive Sovjetunionen ut av landet. Andre konflikter hvor amerikanerne har ”dratt nytte av” salafi-jihadister inkluderer Bosnia, Kosovo, Tsjetsjenia, Libya og Syria.
Ifølge Lazere, kan ”den store wahhabist-offensiven best forklares som et fellesforetak mellom oljeimperialisme og en neo-middelaldersk islamsk vekkelse. På egenhånd ville denne strenge doktrinen aldri ha forlatt ørkenen i det sentrale Arabia. Bare i samarbeid med eksterne krefter, først Storbritannia og deretter USA, ble den til en verdensendrende ideologi.” Dette virket som en god idé i rundt 15 til 20 år – helt til 9/11 angrepene rystet USA og blodige terrorangrep i islams navn ble dagligdags.
Les mer:
The American Conservative. How U.S.-Saudi Marriage Gave Birth to Jihad, 2. november 2017.