Illustrasjonsbilde. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Hvem er egentlig KrF? Hvorfor har vi dem her? KrF ble til i 1933 av en utbrytergruppe fra Venstre som syntes at moderpartiet ikke lenger var kristelig nok – og samfunnet for øvrig var i ferd med å bli for sekulært(!!) KrF skulle heve fanen høyt og kjempe de kristne sakene!

For utenforstående har tradisjonell KrF-politikk ikke alltid vært lett å forstå, men det har vært tre hovedlinjer som har vært mulig å identifisere gjennom årenes løp:

1. KrF kjemper for det kristne. Ikke bare den kristne kulturarven, men for at samfunnets institusjoner så langt det går skal være forankret i kristen tro. KrF stemte mot skillet mellom kirke og stat. KrF kjemper for «K’en» i KRL, for den kristne formålsparagrafen i skolen, – og ikke minst bevaring av de kristne friskolene. Vi kan si at KrF i alle år har kjempet for «korset i flagget». (Litt tilbake i tid betød dette også et kompromissløst vennskap med Israel.)

2. KrF kjemper for familien. Les: Den tradisjonelle kjernefamilien. Her skal det legges til rette for at mor skal få være hjemme med barna så lenge hun/man måtte ønske. Derfor er KrF det eneste partiet som år etter år har kjempet for kontantstøtten når alle andre har ønsket å legge den ned. KrF har i alle år hatt kompromissløs støtte til private barnehager, og ikke minst familiebarnehager. Og ikke minst: Krf har stått alene om kampen «for det ufødte liv» – abortkampen. Det har vært KrFs sikreste merkevare. Eldreomsorgen – i den grad det har vært en markør for KrF – hører inn under familiepolitikken. Her er KrF for at private (les: ideelle Kristne stiftelser) skal kunne tilby tjenester side om side med det offentlige.

3. KrF kjemper mot synd og skam. For edruelighet og mot drukkenskap. For sedelighet og mot porno, promiskuitet og prostitusjon. Den eneste virkelige seier KrF kan notere seg for på dette feltet er Røykeloven, selv om de skal ha sin del av æren for skyhøye alkoholavgifter og mannevonde åpningstider på polet. Det at vi fortsatt har svartsladden på kabel-TV sex sendt etter midnatt er riktignok KrFs fortjeneste, det er bare det at effekten er nullet ut av at folk har fått internett. Prostitusjon er riktignok ulovlig, men det var SV og AP sin seier.

Det finnes ingen fjerde hovedstrøm
«Men hva med miljø og kampen mot fattigdom, det er jo våre fanesaker!» – vil nok KrF-ledelsen innvende. Mnjaa. Vi har andre til sånt. Rettere sagt SV og MDG. Til og med Venstre har en tydeligere miljøprofil enn KrF.

KrF har riktignok troverdighet i det å strø om seg verden rundt til alle mulige gode og ikke fullt så gode formål, men det er ingen – ingen – som tenker miljø og internasjonal solidaritet når de ser KrF-logoen. Det er og blir lånte fjær. Gjennom årtier så har vi lært hva KrF er, og hva som betyr noe.

Det vil si – jeg er ikke så sikker lenger
Knut Arild Hareide snakker mye om «verdier». Eller gjør han egentlig det? KrF snakker ikke om abort lenger. Ikke en gang en ørliten antydning om reservasjonsrett av samvittighetsgrunner. KrF har sluttet å snakke om private eldresentre og omsorgstilbydere. Det er jo noe AP/SV vil ha fjernet fra jordens overflate.

Ikke snakker KrF om friskoler heller. KrF har alltid kjempet for de kristne friskolenes rett til eksistens. AP vil som kjent legge ned alle friskoler – unntatt «sin egen» – altså Steinerskolen. KrF snakker ikke om private barnehager lenger. Ikke en gang om kontantstøtten! Egentlig snakker ikke Hareide om en eneste en av «verdiene» KrF går inn for der AP/SV er på direkte kollisjonskurs.

Når man oppsummerer KrFs kampsaker gjennom tidene må det være åpenbart at det er mest å hente hos Høyre og FrP. Jeg tør påstå at grunnfjellet til KrF så ga(h)r har mer til felles med FrP enn med AP. (For ikke å snakke om SV!)  Grovt oppsummert så skjærer det med FrP på Sprit, Sex og Søndagsåpne butikker. Mens KrF-ledelsen gjerne vil ha mange flere innvandrere, så er skepsisen i grunnfjellet mot økt innvandring fullt på linje med «Sylvi». Mens KrF-ledelsen alltid ønsker høyere miljøavgifter og flere Paris-avtaler, så kunne ikke grunnfjellet brydd seg mindre.

Hva har egentlig skjedd med KrF under Hareide? KrF har blitt som et kirkebesøk der alt som kunne støte den mest militante Human-Etiker er fjernet i «romslighetens» navn. Her skal vi ha det koselig! Korset er dekket til, nattverden er stuet bort, salmene er byttet ut med sanger fra Arnulf Øverland. Prekenen er noe ubestemmelig noe om felleskapelig miljøvern i et økumenisk maleri. Alt som kunne støte eller forarge er satt ned i kjelleren bak lås og slå.

Men kirkekaffen har man beholdt – for den er så koselig.
Men hvis KrF ikke lenger mener at andre partier ikke er kristelig nok, eller at samfunnet har blitt for sekulært, hvorfor har vi dem da? Hvis KrF ikke lenger skal være Kristelig Folkeparti, trenger vi virkelig et nytt Koselig Rødt Folkeparti? Vi har jo allerede SV, MDG, SP og AP. Landsmøtet i KrF burde innse at et KrF uten kristelige kampsaker er et KrF uten berettigelse.

Ikke det at jeg ikke skjønner Hareide. Det må være leit å alltid være den som sitter alene og spiser matpakken sin. Han der raringen som alltid må snakke om Gud og Jesus og sånt. Ukult. Det hadde jo vært gøy å bli invitert på fest i det minste én gang! Til og med få smake litt på flaska når den blir sendt rundt?