I 2017 ble det 6.400 flere uføre i Norge. Antallet nærmer seg nå 340.000 og utgjør 9,8 prosent av befolkningen, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Økningen fra året før er på 0,1 prosent i aldersgruppen 18 til 67 år.
I 2017 var 4,9 prosent av innvandrerne i alderen 18–67 år uføretrygdede. Innvandrere fra EU/EØS-området er sjeldnere uføre enn innvandrere fra Asia og Afrika
Uføreandelen blant innvandrere fra Asia og Afrika er 11,7 prosent, justert for alder og kjønn. Men blant innvandrere fra EU/EØS, som stort sett er kommet som arbeidsinnvandrere, er andelen nede i 3,9 prosent.
For innvandrere fra Asia og Afrika er uføreandelen på nivå med befolkningen ellers i aldersgruppen 45 til 54 år, rundt 12 prosent, mens andelene er betydelig større i eldre aldersgrupper. I alt 26,1 prosent av innvandrerne fra Asia og Afrika i alderen 55 til 61 år er uføre, mot 20,1 prosent i befolkningen ellers.
Forskjellen blir enda større i aldersgruppen 62 til 67 år, 41 prosent mot 29,4 prosent. Noe av forklaringen på den relativt store andelen uføre innvandrere over 54 år fra Asia, og Afrika er ifølge SSBs tall at relativt mange menn i denne landgruppen er uføre.
Et av formålene med uførereformen i 2015 var å gjøre det lettere å kombinere uføretrygd med arbeid. I alt 76 prosent av alle uføretrygdede hadde ikke arbeid samtidig med at de var uføre i 2017. Dette har endret seg lite i den korte perioden etter uførereformen i 2015.
Målet i uførereformen om at flere personer gjennom gradert uføretrygd skal kombinere jobb og trygd, er ikke nådd, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Da kan man ikke si at reformen har virket, sa Foss da han torsdag la fram Riksrevisjonens årlige kontroll og revisjon, denne gang av budsjettåret 2017.
– Arbeids- og velferdsetaten har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp Stortingets mål om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeidsinntekt og trygd, og dermed opprettholde tilknytningen til arbeidslivet, heter det.
Ifølge revisjonen er utviklingen når det gjelder nye vedtak snarere negativ, ved at færre får gradert trygd enn tilfellet var før reformen ble innført.
I sin styring og oppfølging av etaten har Arbeids- og sosialdepartementet hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen nås, og departementet har i liten grad konkretisert eller videreformidlet målene for uførereformen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet, ifølge Riksrevisjonen.
(©NTB)