Som alt annet i livet endres vårt perspektiv med ny erfaring. Eller, kanskje jeg bør si at nye erfaringer retter oppmerksomheten mot våre gamle forestillinger og fjerner fordommer og naivitet.
Jeg var heldig som gikk på en ungdomsskole der lærerne lærte oss Å tenke. Det ble forventet av oss at vi undersøkte alle de store totalitære ideologier. Merk at jeg sier å tenke, ikke hva vi skulle tenke.
Lærerne lot det være opp til oss å trekke våre egne konklusjoner. Det motsatte ser ut til å være tilfelle i dag. Fra barnehage til forskerstudenter blir de fortalt hvordan de skal se på verden.
Særlig blir de fortalt at statens rolle er å forme og lede samfunnsutviklingen. Og, heri ligger problemet, for å omforme samfunnet er IKKE statens oppgave. Av en eller annen grunn har mange glemt at våre folkevalgte er valgt til å representere sin valgkrets og folkene som bor der, IKKE omdefinere dem. Og, der er nøyaktig det som har vært galt med enhver totalitær ideologi.
Hvordan kunne det bli så galt?
Hvor kom ideen fra at regjeringen og staten skal forandre oss? For å finne et svar så inviterer jeg deg til å lese min tidligere blogg. I dag hersker det mye forvirring rundt betydningen av ord. Ord er kraftige virkemidler. Vi bør velge å bruke dem eksakt og med omhu. Ord har dypere mening. Ord hjelper oss ikke bare å definere virkeligheten, men også i redefinere virkeligheten.
Jeg kjenner ingen annen historisk tid der ord har fått en slik radikalt endret betydning. «Gay» betyr ikke lenger lykkelig. Toleranse betyr å tolerere det utålelige. Post moderne liberalere har blitt både illiberale og autoritære. Radikale høyre jager etter sin egen vrangforestilling knyttet til identitetspolitikk for på den måten å bevise en gruppes overlegenhet over en annen gruppe.
I dag har få forstått hva klassisk liberal egentlig betyr eller hva det «sovereign individual» er. Det suverene individ betyr «individet som tar ansvar for seg selv, sine handlinger og sin egen velferd, som mener at enkelt menneskets rettigheter er viktigere enn kollektivets. Og, dette er årsaken til at liberal har fått motsatt betydning av det det opprinnelig hadde.
I ikke så fjern fortid, i min pre-Norge tid, var jeg vert for og booket musikk festivaler og den gang brydde jeg meg lite om slike ting annet enn hvis jeg ble konfrontert med noe som var selvmotsigende. Da ville jeg ta en rask konfrontasjon, men ikke gjøre annet. Jeg var naiv og håpløst fortapt i mitt jag etter moro eller for opptatt med oppdrag for å bedre prosesser i bedrifter, noe jeg tok svært alvorlig og fortsatt gjør.
Men dette tok slutt slik ting ofte gjør. Under utviklingen av et bedrifts kurs for ledere så møtte jeg min norske kone. Siden jeg var pensjonist og forelsket var det mulig for meg å flytte til Norge for å være sammen med henne og jeg håpet også å kunne selge kurset til industrien.
Norge vekket meg opp.
Å si at ingen var interessert i First Time Quality i Norge er ikke overdrevet. Jeg så noe der som jeg fryktet kunne være ødeleggende for det norske samfunn. Jeg var så oppbrakt over det at jeg bare måtte undersøke dette nærmere. Vel, vær forsiktig med hva du ønsker deg! Litt etter litt begynte jeg å se hvordan identitets politikk omformet de skandinaviske samfunn.
Det ble mer og mer klart at det postmoderne venstre har ført en kulturell krig mot tradisjonelle norske verdier og samfunn. I lys av dette så jeg fremveksten av en alt-right bevegelse.
Jeg så skremmende paralleller til Europa før WWII. Potensialet for dagens venstre og radikale høyre til å fornye sin kamp om hvilken versjon av kollektivisme som er mest overlegen. Ingen av gruppene forstår konseptet det «the sovereign» individ. Ei heller forstå de hvor viktig den norske grunnloven er for å begrense statens makt. Grunnloven erkjenner individets overlegenhet og begrenser dermed statens makt og således er den vital for å skape ansvarlig, begrenset, god styring. Dette synes jeg er merkelig siden Norge lager mye styr rundt 17. mai feiringen og sin nasjonaldag.
Skandinavia er særlig disponert for kollektiv tankegang.
Tankesettet er dypt begrave i den skandinaviske psyken, jf. «janteloven». For å si det på engelsk «tall poppy syndrome» eller “crab in a bucket syndrome». Det siste innebærer at en krabbe som forsøker å krabbe opp av fiskerens bøtte for å unngå å bli spist raskt blir dratt ned av de andre krabbene. I Norge må du for enhver pris unngå å være spesiell eller å stikke hodet opp over flokken. Ideen om det suverene individ blir sett på med stor skepsis og mistanke. De som kjenner meg kan forstå hvordan dette virket på meg.
Jeg var skrekkslagen.
Og, jeg var drevet til å forstå hvorfor jeg ble så forferdet av det. Heldigvis er jeg gift med en kvinne som har blitt konfrontert med janteloven hele sitt liv. Hun er bemerkelsesverdig og har skilt seg ut fra sine jevnaldrende, men siden hun er typisk norsk også så vil jeg ikke si mer om henne enn at hun pekte på at post-modernisme kombinert med kulturell marxisme har undergravet norsk kultur. Hun viste også til at fordi Nazistene perverterte norsk kultur og symboler så vil stor interesse for norsk kultur og arv fort kunne gi deg merkelappen Neo-Nazist. Noe som for meg synes enda merkeligere er at det ikke er like mye stigmatisering knyttet til å være kommunist.
For å forstå radikale venstres posisjon må vi se det i lys av at kapitalismen hadde vært så vellykket i å føre massene ut av fattigdom. Dermed ble proletariatets fremvekst i vesten lite sannsynlig og kommunismen måtte endre taktikk dersom budskapet skulle nå frem. Det skulle ikke lenger kalles en klassekamp mellom arbeidere og overklassen og kritiske teori ble av kulturelle marxister omdefinerte til å være en kamp mellom offer og overgriper. Kritisk teori merker en gruppe den undertrykte gruppen og setter disse opp mot hvit europeisk patriarkalsk mann som undertrykker.
Dette forklarer hvordan radikale venstre fokuserer på identitets kampen.
Det nye hierarkiet er en sterk post-moderne politisk elite (jf. Justin Trudeau) som gjør et lite troverdig forsøkt på å forsvare den lille mann mens de selv blir rik på den vanlige manns bekostning. Hvis en borger klager over dette blir de beskyldt for å være fordomsfull eller verre, for å være «a deplorable»! Men det er ingen grunn til at identitetspolitikk spillet skulle spilles for å tape. Hvorfor være et offer? Hvis den postmoderne venstresiden ønsker å male overgriperen som en hvit, mannlig patriark hvorfor ikke være med på spillet og bli en del av patriarkatet og spille identitetspolitikkspillet for å vinne? I dermed ser vi fremveksten av det de samme krefter som infiserte Europa i 1930 årene og som ledet opp til WWII og resulterte i at millioner av mennesker ble undertrykket eller tatt livet av.
Alternativet til denne galskapen er åpenbar og likevel er det få som ser det. Forskjellen mellom enkelt individene er langt større enn forskjellen mellom grupper av individer. Sant mangfold ligger kun på individ nivå. Dette er grunnen til at jeg ser meg selv som en klassisk liberal, en filosofi som setter individet, slik det er definert over, høyest. Jeg mener at loven skal være blind for rase, stamme, kjønn, farge, tilbøyelighet, status og rikdom for at alle dermed skal behandles likt og rettferdig. Å gi spesiell status til særskilte grupper – som staten definerer som undertrykte – kan ikke skape likhet siden det favorisere en gruppe over en annen. Likevel er det akkurat det som skjer over hele den vestlige verden. Av den grunn mener jeg også at kirke og stat må skilles ad. Vi må sikre oss at alt som har med tro å gjøre forblir en personlig sak.
Jeg tror på opphør av statlig eierskap av storindustri og favorisering av spesielle interessegrupper. Mangfold oppnås ikke ved å promotere et samfunn der folk ser forskjellige ut, men høres like ut. Heller ikke er løsningen et samfunn der alle mennesker ser like ut, men promoterer en felles kulturell identitet. Løsningen er at loven bestemmer. En Grunnlov som forsvarer de medfødte – og gudegitte – rettigheter som enhver person har samt hans eller hennes ansvar overfor samfunnet. Rettigheter er ikke fullmakt til å gjøre hva du måtte ønske.
Til dere såkalt «alt-righters», HVIS du virkelig mener at din kultur definerer det ypperste den siviliserte verden har frembrakt så legger dette en enorm byrde på deg til å videreføre tradisjonen nobelt samt å forbedre den slik dine forfedre gjorde! Du har ingen rett til å ta ære av det de gjorde bare fordi du deler deres DNA! Jeg inviterer både postmoderne venstre og «alt-right» til å slutte å spille gruppe-identitets-spillet. Det er kun når vi endrer oss selv, hver enkelt individ at vi kan endre samfunnet til det bedre.
Identitetspolitikk og kollektivisme er ikke bare splittende, men også fundamentet for alle morderiske og brutale konflikter i det 20 århundre.
Lær å tenke selv og stopp å marsjere med gjengen og tro at du forstår problemet. Jeg inviterer deg til først å finne ut hvem du er som et enestående individ (sovereign) før du forsøker å forandre verden, for hverken postmoderne venstre eller «alt-right» forandrer verden til det bedre!