En av de morsomste historiene fra akademia de siste årene, er historien om hvordan tre bløffmakere fullstendig avkledde det vitenskapelige nivå (eller mangel på sådan) i såkalte identitetsstudier.
De tre akademiske spøkefuglene sendte inn en rekke totalt meningsløse «vitenskapelige» artikler til fagmagasiner for studier som kjønnsstudier, kvinnestudier og andre «studier». I løpet av prosjektet, som har en alvorlig undertone bak den åpenbare humoren, klarte de å få publisert hele syv artikler godkjent ved såkalt «peer review».
Filosofen Peter Boghossian og matematikeren James Lindsay allierte seg med redaktøren av Areo Magazine Helen Pluckrose. De studerte sjargong og vedtatte sannheter innen de studieretningene de «angrep», og passet på å krysse av alle bokser for politisk korrekthet, undertrykkelse, identitetspolitikk og postmoderne språk. Når de gikk gjennom artiklene før innsendelse jobbet de etter et prinsipp om at absolutt ingen deler av artikkelen skulle gi noen som helst fornuftig mening.
En artikkel med tittelen «The conceptual penis as a social construct» ble publisert i Cogent Social Sciences. Her kunne man lese:
– Penisen vis-à-vis manndom er en inkoherent konstruksjon. Vi vil argumentere for at den konseptuelle penis ikke best forstås som et anatomisk organ, men som en kjønns-performativ, flytende sosial konstruksjon.
De skrev også at «den konseptuelle penis er drivkraften bak en stor del av klimaforandringene».
I tillegg fikk de publisert en artikkel basert på en innbilt studie av hvordan hunder oppfører seg i parker. I denne konkluderte de at hunders tendens til å «jokke» på hverandre var bevis på gjeldende voldtektskultur. De anbefalte at mannlig voldtektskultur kunne behandles ved at man snakket til menn som man snakker til hunder, ved hjelp av korte og tydelige «kommandoord».
Det er ikke første gang vitenskapelige tidsskrifter er blitt lurt trill rundt. Fysikeren Alan Sokal fikk i 1996 publisert en artikkel i Social Text proppfull av det rene sludder, hvor han bl.a. erklærte at kvantegravitasjon er en sosial og språkmessig konstruksjon.
De tre syndere legger ikke skjul på at de har hatt det hysterisk morsomt i løpet av prosjektet, noe som fremgår ganske tydelig av den korte filmsnutten nedenfor: