I sin nye bok går Sylvi Listhaug inn for at Norge bør «kreve å få EØS-avtalen reforhandlet, slik at vi ikke blir en destinasjon for velferdsturisme.» Dette er naturlig nå som «britene er på vei ut av EU,» skriver hun.
– Vi ser at politiet roper varsko om mafialiknende tilstander i enkelte bransjer, og at det stadig kommer tilfeller av uakseptable forhold knyttet til arbeids- og lønnsforhold. Det er ingen tjent med, heller ikke de som kommer hit for å jobbe, står det i boken.
Nasjonalstaten viktig
Listhaug innrømmer at det er stor avstand mellom Høyre og FrP i spørsmålet om EU. «Høyre er vel det partiet som brenner mest for å få oss inn som medlem i unionen. Heldigvis tror jeg det aldri kommer til å skje,» skriver hun.
– Dette dreier seg ikke bare om EU, men om et forsvar av nasjonal staten. Som politiker er noe av det viktigste for meg at Norge skal være Norge. Også om 50 eller 100 år.
Listhaug avviser også at man kan trekke en parallell mellom USA og Europa.
– Jeg trives ekstremt godt i USA, som jo er en migrantnasjon og virkelig en smeltedigel av forskjellige kulturer. Samtidig har de en sterk nasjonal identitet, som knytter dem sammen på en helt annen måte enn EU. Jeg ble overrasket da jeg fikk høre at EU har en nasjonalsang. Den hadde jeg aldri hørt, og jeg kjenner ikke melodien. Det tror jeg er noe jeg har til felles med det store flertallet av europeiske borgere. Jeg tror ikke at det er veldig mange som får en klump i halsen eller en god følelse når de ser EU-flagget.
Listhaug vil at vi «snakker høyere og mer kraftfullt om hvor problematisk EUs detaljstyring er.»
– Enda viktigere er det at vi er tydelige i vårt forsvar av nasjonalstaten, som er grunnlaget for det flotte samfunnet vi lever i. I Norge er dette en sak som mange har overlatt til Senterpartiet. Det er det ikke noen god grunn til, for EU-prosjektet har i realiteten blitt et byråkrati som er i ferd med å miste all legitimitet og folkelig forankring. I dag er Fremskrittspartiet en garantist mot EU-medlemskap. Det skal vi være stolte av, skriver hun