Den siste tids dramatikk innen det politiske spillet om regjeringsmakt i Norge begynner nå å tilspisse seg. KrF og Hareide har med sitt utspill om valget av høyre eller venstre fløy innen politikken tilspisset seg. Nå er det ikke lenger hvem velgerne i KrF ønsker som skal styre landet videre. Men hvem som skal styre videre i KrF. Hareide la hodet på blokken da han lanserte sin bok og sine ideer om et varmere samfunn omfavnet av AP og Støres klamme hånd.
Hareide gikk høyt på banen etter boklanseringen og talen til landsstyret. Dette var ikke et valg om hvem som skulle styre partiet videre. Men retningen partiet skulle ta. Men hva han sa hadde ingen effekt. For det er så krystallklart som det han sa i sin tale. Det kan ikke bli en Knut Arild Hareide ved roret om partiet velger å gå til høyre.
Likeså kan det heller ikke bli et samlet KrF om så skjer. Partiet er splittet på midten. Hareides soloutspill kan ikke stå uten konsekvenser. Han må gå uansett hva som skjer. Det er ikke lenger et samlende parti som forener deres grunnlag for eksistens.
KrF har brent sine broer og er i opprør. Hareide har oppnådd en eneste ting med sin bok og sin tale til partiet. Og det er å ødelegge det partiet han var satt til å lede. Og en leder kan ikke gå videre etter et slikt opprør blant hans egne.
Hans jobb var å forene, styrke og samle folket rundt deres felles ideologi som partiet har vedtatt.
Men han kjører solo som hersker og påtvinger hele partiet en ransakelse og splittelse som river opp røttene i deres fundament.