Dersom barn og ungdom tvinges til å lære utenat deler av Koranen, eller kanskje hele, eller andre religiøse skrifter og religiøse bekjennelser, er det ikke forenelig med religionsfrihet, spesielt ikke om de fristes med herligheter i paradis eller trues med grusomme straffer og helvete.
Frihet til selv å velge religion om ønskelig, fordrer at du har nådd en modenhet svært få har før voksen alder. Mange menneskers åndelige kvaler kan knyttes til himmel og helvete og straff, både i vår tid og historisk. Fysisk avstraffelse av barn er ulovlig i Norge. Psykisk tvang og vold kan også være straffbart.
Tvangspåkledning med religiøs begrunnelse harmonerer også dårlig med religionsfrihet. Ingen har fått beskjed fra «Gud» om at de er blitt gitt myndighet til å bestemme hva andre mennesker skal ha på seg for at Gud skal bli fornøyd, og hvordan en skal se ut med klærne på. En mote designet av Gud, er lite trolig.
I en bok for barn kunne du for noen år siden, da kristendommen stod sterkere i det norske folk enn den tilsynelatende gjør i dag, lese at om søndagene måtte en ha på seg pene klær, og var du barn, måtte du passe på at klærne ikke ble skitne. Det var kanskje ikke så galt, men var du uforsiktig og fikk blåbærflekker på den fine skjorta di, ville Gud straffe deg. Tidligere var det også ganske vanlig å skremme med Gamle-Erik for å hindre at noen fant på guttestreker. Det føltes ikke så galt som å bli truet med Guds vrede.
Barn vil vanligvis ikke skuffe eller gå imot sine foreldre. De er lojale selv om det ikke alltid virker slik. Hvis en skremmer barn med Gud for å oppnå lydighet, er det en form for psykisk tvang, og har ingen ting med religionsfrihet å gjøre.
Spanskrøret er heldigvis lagt til side i Norge, men trusselen om helvete og straffen fra en Gud brukes fortsatt i oppdragelsen, og kan i det lange løp være vel så skadelig.
Det er forskjell på å bli fortalt hva som kan skje om du ikke passer deg i trafikken og trusselen om få hodet kappet av hvis du ikke tror slik noen har bestemt du skal gjøre. Dessverre er det en del religiøse roboter som vranglærer barn og unge, og som får holde på uten å bli stoppet. Det er ingen gud som har fortalt noe menneske at det skal straffe andre mennesker. Å advare om konsekvensene av uønsket adferd, er ment oppdragende, og er ikke en trussel med straff som følge.
Barn trenger uforbeholden kjærlighet.
Til foreldre: Lær barna empati og medfølelse med andre. Lær dem om ærlighet, og om tilgivelse og at det går an å gjøre godt igjen for feil, og si unnskyld. Lær dem til ikke å dømme andre mennesker, og vis at du stoler på dem.
Ta oppdragergjerningen på alvor uten å true med Gud og helvete.
Vi er født som mennesker, ikke som kristne, muslimer, jøder, buddhister eller hinduer. Heller ikke som rasister, nazister, fascister eller kommunister.
Det er opp til hvert enkelt menneske selv å finne den rette veien gjennom livet. Ingen har rett til å tvinge andre til noe som helst, men god støtte og rettledning fra tidlig alder er viktig og riktig.