Det er noe fundamental galt med en valgordning som gjør det mulig for et miniparti som Krf., med 4,2% av stemmene og bare 5724 stemmer over sperregrensen på 4%, kan forårsake parlamentarisk krise og regjeringsskifte og sette media og det politiske Norge på hodet i ukesvis.
Det sier noe om tilstanden i norsk politikk. Det sier noe om norske mainstream medias fullstendig manglende sans for proporsjoner og prioriteringer. Men det sier mest om en valgordning som har lagt grunnlaget for en mindretallsparalmentarisme som i realiteten undergraver flertallsstyret og dermed demokratiet.
Det bidrar til at små vippepartier som Krf, V og SV får stor uttelling i regjering, mens mellomstore regjeringspartnere som Frp og Sp får tilsvarende mindre innflytelse. Mindretallet får dermed langt større enn proporsjonal innflytelse på politikken på bekostning av flertallet.
Frp og Venstres rolle i Solberg-regjeringen er et godt eksempel.
Mens Venstre har fått stort gjennomslag for sine fanesaker, er den politikken Frp gikk til valg på helt kompromisset bort. Partiledelsen har svinebundet seg selv i regjering og blitt så godt som handlingslammet. Det har ført til at de store sakene som partiet gikk til valg på, som innvandring og bomringer, verken har fått gjennomslag eller kan bli artikulert i form av en effektiv opposisjon. Frp-velgerne føler seg forståelig nok lurt.
Denne formen for mindretallsparlamentarisme fører til opportunistiske politikere som prioriterer kortsiktige og velgervennlige saker. Den fører til styringssvake regjeringer som ikke evner å ta tak i de store og vanskelige sakene, og som i stedet driver kortsiktig ad hoc politikk på bekostning av langsiktige nasjonale interesser.
De to Stoltenberg- og de to Bondevikregjeringene er triste eksempler på dette, men Solberg-regjeringen er ikke særlig bedre. Man klarer rett og slett ikke å ta tak i de store utfordringene knyttet til landets sikkerhet og fremtidige verdiskapningsevne som innvandringen og de enorme demografiske, økonomiske, kulturelle og politiske konsekvensene denne vil medføre for landet.
På kort sikt, er det ikke noen fordel for høyresiden om Hareide vinner frem med et regjeringsskifte. På lenger sikt er det en fordel, i alle fall for Frp-velgerne. Frp kan dermed fungere som et effektivt opposisjonsparti og bygge opp en større velgerbase.
Faren for Frp-velgerne ligger i at partiledelsen på nytt faller for fristelsen til å gå i regjering før partiet er blitt stort nok til å få reell innflytelse. Det er døden for et mellomstort parti under den gjeldende mindretallsparlamentarismen. Da kan Erna og Trine le hele veien til valgurnene i 2021.