USAs president Donald Trump. Foto: REX/SHUTTERSTOCK

Trump representerer den gjennomsnittlige amerikaneren i overdrevet form: direkte, enkel, villig til å slåss og med manglende tillit til de intellektuelle.

Nettopp derfor blir Trump så polariserende: elsket av «average Joe» og hatet av de snakkende, progressive elitene i media og akademia ifølge en artikkel i Wall Street Journal, som jeg vil reflektere litt rundt her.

Alle store valgkamper i USA er av stor interesse for hele verden, men det nært forestående valget er fascinerende nettopp fordi Demokratene ikke har noen saker utover sin sterke aversjon mot Trump: Økonomien går så det suser, USA står sterkere internasjonalt enn på lenge, og kontrasten til den stadige svekkelsen under Obama må være smertefull for enhver ærlig person på venstresiden.

Kavanaugh-saken vil bli stående som et symbol på Demokratenes intellektuelle bunnivå. Venstresiden er for øyeblikket mørbanket.

Den eneste politiske saken som gjenstår for venstresiden er: «Vi hater Trump!» Dette hatet er instruktivt, for det venstresiden hater hos Trump spesielt, er nøyaktig det samme de hater ved USA generelt.

Venstresiden hater ikke alt med USA. Men de hater det vulgære. De hater motviljen mot å trekke seg fra en kamp. De forstår ikke den dype mistilliten overfor media, akademia og andre intellektuelle. De kan ikke akseptere troen på at USA er noe spesielt, de kan ikke godta de enkle, populistiske idéene som virker.

De blir sjokkerte når Trump (og «average Joe») ikke er villige til å godta at kjønn er noe man kan velge. De blir rasende og oppgitt på ethvert forsøk på å begrense migrasjonsbølgene. Det verste av alt: Det virker som om Trump og hans følgere ikke har noen ideologi bortsett fra å få jobben gjort. Målet er å løse oppgavene, ikke la seg presse fra skanse til skanse, og ellers nyte livet.

Trump er altså den erketypiske vulgære amerikaner en hel verden av intellektuelle forakter. Men Trump er en ekstrem utgave av den vulgære amerikaneren, fordi han er rik, og aldri har følt behov for å legge bånd på seg. Men i tillegg klarte han å bli valgt til president – et sjokkerende faktum som venstresiden, media og akademia nekter å ta inn over seg. De klamrer seg til håpet om riksrett og avskjed i unåde.

Men USA er langt mer enn Hollywood, Washington DC og Manhattan. Bønder, industriarbeidere, snekkere, trailersjåfører – alle våpenelskende, gammeldagse og religiøse amerikanerne som digger country-musikk og ikke kunne brydd seg mindre om «transseksuelle toaletter» eller #MeToo. Alle disse som Obama foraktet og Clinton kalte «deplorables».

Det handler ikke bare om «hvite menn». Et flertall (52 %) av hvite kvinner stemte på Trump i 2016. Han opplever voksende støtte også blant svarte og latinamerikanere. I sist måling var 47 % fornøyd med jobben han gjør som president.

Det er mye man kan mislike med Trump. Han oppfører seg som et forvokst barn noen ganger. Han kan fremstå nærmest som en bølle. Hans forhold til fakta er flytende. Han er vulgær, og han har sikkert behandlet kvinner respektløst fra tid til annen.

Men når man ser hva motparten har å stille opp med blir bildet likevel ikke så klart. Clintons uttalte avsky mot den jevne amerikaner, kombinert med manglende respekt for lover og regler ble hennes bane. Den økende volden fra en stadig mer aggressiv ekstrem venstreside – som aldri kritiseres av ledende demokrater.

Oppfordringer fra Maxime Waters om å trakassere Trumps medarbeidere både hjemme og i gatene. De utallige løftene fra kjendiser om at de skulle flytte utenlands hvis Trump ble valgt, uten at noen følger dette opp i praksis. Til slutt: et nesten komplett mediebilde som ikke klarer å finne en eneste god nyhet fra Trumps USA, som forvrenger og tøyer alle nyheter slik at de passer deres venstrevridde agenda.

Trump er på mange måter en parodi på seg selv, men han er klar over det, stolt av det og tilhengerne elsker det. Trump har dessuten en utpreget sans for humor, gjerne på egen bekostning.

Venstresiden har også blitt en ren postmoderne parodi, ekstremt selvhøytidelig, blottet for selvironi og humor. Det verste er at de ikke er klar over det selv.

Det blir et meget spennede valg 6. november.