To uker før mellomvalget råder det en giftig politisk stemning i USA. Rørbombene skaper frykt for mer politisk vold.
I stedet for å skape samhold ser rørbombene ut til å gjøre kløften mellom president Donald Trump og hans motstandere enda dypere.
– Det ser nesten ut som om vi er midt i en borgerkrig uten at det blir løsnet skudd, sier Bobby Dietzel, en 45 år gammel IT-arbeider fra Kansas City, som verken er registrert som demokrat eller republikaner.
– Det er nesten skummelt å snakke med folk om politikk, føyer han til.
Flere demokrater mener Trump må ta sin del av ansvaret for at flere av hans argeste motstandere har fått tilsendt bomber i posten. Men presidenten tar ingen selvkritikk. Etter først å ha manet amerikanere til å stå sammen mot volden, har han kommet med nye angrep på mediene.
Politiet har ennå ikke sagt noe om hva de tror er motivet til den eller de som har sendt de minst sju rørbombene. De har heller ikke antydet at politisk ideologi kan ligge bak.
Lenge før bombene ble funnet, har den harde retorikken blitt et tema i valgkampen. Men partiene skylder på hverandre. Spesielt Trump og republikanske kandidater har advart mot det de mener er en demokratisk «mobb», som er villig til å bruke vold mot sine motstandere.
Etter at bombealarmen gikk i USA onsdag, har selv noen av Trumps støttespillere bedt presidenten tone ned retorikken.
– Presidenten har vokst inn i jobben. Han må nå ta et nytt grenseoverskridende skritt og forstå at han må skru ned retorikken, sier Anthony Scaramucci, som tidligere jobbet i Trump-administrasjonen.
For mindre enn to uker siden ga Republikanernes nasjonale komité ut en video med tittelen: «Venstresiden: En forvirret mobb». Den inneholdt film av demonstranter som hamret på dører, samt aggressiv retorikk fra flere fremstående demokrater, blant andre kongressrepresentanten Maxine Waters fra California og tidligere utenriksminister Hillary Clinton. Begge to er blant dem som har fått tilsendt rørbomber denne uken.
I juni oppfordret Waters tilhengere til offentlig å trakassere Trumps regjeringsmedlemmer, mens Clinton tidligere i oktober kom med dette utsagnet:
– Du kan ikke være sivilisert med et politisk parti som ønsker å ødelegge det du står for, det du bryr deg om.
Både under et valgkampmøte i Wisconsin onsdag kveld og på Twitter torsdag morgen ga Trump pressen skylden for det rådende politiske klimaet.
– Det er blitt så ille og hatefullt at det er ubeskrivelig. Etablerte medier må rense opp, FORT! skriver presidenten.
Få tror at Trump vil legge vekk den harde retorikken og personangrepene i sluttspurten før mellomvalget 6. november. Tidligere i oktober framstilte han Demokratene som et parti som kun er ute etter å ødelegge.
– Demokratene er villig til å gjøre alt, å skade hvem som helst, for å få makten som de så desperat higer etter, sa han på et valgkampmøte i Minnesota.
Et senter som overvåker hatkriminalitet i USA, The Southern Poverty Law Center, mener at det er umulig å sette noe moralsk likhetstegn mellom de to partienes retorikk.
– Sakens fakta er at personene som har mottatt disse bombene, Clinton, Obama og George Soros, er blitt forferdelig demonisert av høyresiden, ikke bare av nynazister, men også av personer som Donald Trump, sier Heidi Beirich fra organisasjonen.
– Det synes å være en sammenheng mellom demoniserende retorikk og vold, føyer hun til.
Likevel er USAs republikanske velgere overbevist om at det er Demokratene som utgjør den virkelige trusselen.
(©NTB)