Robert Wanyonyi slipper ikke ut fra Kenyatta-sykehuset i Nairobi. Han er ferdigbehandlet, men kan ikke betale for seg. Nå er han stengt inne i fjerde etasje.
Wanyonyi har ingen mulighet til å betale regningen på fire millioner kenyanske shilling (rundt 320.000 kroner) for behandling av skudd- og sjokkskader etter et ran. Sykehusledelsen holder ham som gissel inntil noen i familien i det minste kan skrape sammen en del av beløpet.
Denne måten å inndrive penger på er overraskende utbredt rundt om i verden. Hvis du ikke betaler, slipper du ikke ut. Sykehusene bruker sinnrike tvangsordninger, som væpnede vakter, låste dører og lenker for å tvinge pasienter som er behandlet, til å gjøre opp for seg.
Selv ikke ved dødsfall blir en person uten videre frigitt til familien. Kenyanske sykehus og likhus har flere hundre lik i forvaring. De blir ikke overlatt sine familier før regningen er gjort opp.
Globalt fenomen
En omfattende undersøkelse som nyhetsbyrået AP har gjort, viser at det foregår sykehusfengsling i over 30 land. Undersøkelsen bygger på sykehusarkiver, pasientlister og samtaler med flere titalls leger, pleiere, helseforskere, pasienter og helsedirektører.
Forvaring blir praktisert i land som Filippinene, India, Kina, Thailand, Litauen, Bulgaria, Bolivia og Iran. Blant mer enn 20 sykehus som AP besøkte i Kongo, er det bare ett som ikke bruker denne måten å tvangsinndrive penger på.
– Jo mer vi leter, desto flere sykehus finner vi som driver på denne måten. Hundretusener av mennesker, kanskje millioner, er berørt av dette på verdensbasis, sier dr. Ashish Jha ved Harvard Global Health Institute.
Under flere besøk ved Kenyatta-sykehuset i Nairobi i august, et sykehus som er rangert som et av de beste i Afrika når det gjelder smittekontroll, oppdaget Aps reportere uniformerte, væpnede vakter som voktet over pasienter. Anholdte sov på laken rett på gulvet i avstengte rom. Vakter nektet en bekymret far å se sitt lille barn.
Vil ikke svare
Kenyas helsedepartement avlyste flere intervjusamtaler med AP og avviste gjentatte forespørsler om en kommentar.
Internasjonale helseeksperter betegner sykehusfengsling som brudd på menneskerettighetene. Men FN, USA, internasjonale hjelpeorganisasjoner, donorer og veldedige organisasjoner holder tyst, samtidig som det pumpes milliarder av dollar inn i disse landene for å støtte vaklende helsevesen og hindre utbredelse av smittefare sykdommer.
– Mange vet om at dette skjer, men snur ryggen til. De synes det er mer påtrengende behov i det offentlige helsevesenet i de berørte landene. Derfor blir ikke slike saker gitt noen oppmerksomhet, sier helseekspert Sophie Harman ved Queen Mary-universitetet i London.
Sykehus som driver denne virksomheten, erkjenner at det ikke er regningssvarende å holde tilbake pasienter. Men flere sier at det i noen tilfeller blir innbetalt deler av det skyldige beløpet, samtidig som innestengning virker avskrekkende.
Business
Flere sykehus forsvarer virksomheten. Direktøren ved Kongos Katuba Reference Hospital avviser at dette har noen med menneskerettigheter å gjøre. Han mener at vanlig forretningsdrift tilsier at folk gjør opp for seg.
– Ingen kommer tilbake om en måned eller to og betaler, sier Leedy Nyembo-Mugalu.
Kenyanske menneskerettighetsforkjempere beklager sterkt at praksisen fortsetter, til tross for en viktig uttalelse i høyesterett i 2015. Den gangen ble tilbakeholdingen av to kvinner betegnet som «umenneskelig og nedverdigende». Den ene kvinnen og hennes nyfødte barn ble holdt i et rom ved siden av et oversvømmet toalett i en hel måned. Den andre kvinnen ble lenket til sengen med håndjern etter et fluktforsøk.
Så sent om i forrige måned gjentok høyesterett at fengsling av pasienter ikke er en akseptabel måte å innkreve gjeld på. Men det gjenstår mye før høyesteretts kjennelser blir etterlevd.
(©NTB)