I mai i år ble det klart at et flertall på Stortinget går inn for å forby ekteskap mellom fettere og kusiner, da FrP stemte for Aps forslag om forbud, som førstnevnte parti har ønsket å innføre i lang tid. Partiene har oppgitt medisinske årsaker som en del av årsaken til at man har gått inn for et forbud.
Ifølge en rapport publisert av BioMed Central i 2009 er ekteskap mellom fettere og kusiner særskilt utbredt i et belte av land som strekker seg fra Marokko og det nordlige Afrika, via Midtøsten, til Afghanistan, Pakistan og India. Langt de fleste land der slike ekteskap finner sted har en muslimsk majoritet. I rapporten anslås det at om lag 20 prosent av verdens befolkning bor i kulturelle miljøer der ekteskap mellom fetter og kusine anses være ideelt.
Les også: 41 % av norskpakistanere er barn av foreldre som er søskenbarn
Rapporten har sett nærmere på forekomsten av søskenbarnekteskap i arabiske land, og sosiokulturelle faktorer pekes ut som årsaken til den høye forekomsten av denne typen ekteskap i disse kulturene. På generelt grunnlag kan man konstatere at ekteskap mellom fettere og kusiner blir ansett for å være mer stabile og trygge for familien. Man tror seg konservere familiestrukturen, og man tenker at man vil ha lettere for å å ivareta gode relasjoner med svigerforeldre, og nyte godt av en fordelaktig praksis med medgift. Man tror at en manns foreldre kan komme til å i større grad stå på sin svigerdatters side i en potensiell konflikt, dersom de er i slekt med henne.
Andel søskenbarnekteskap varierer stort mellom ulike arabiske land, såvel som innad i de ulike landene, fra region til region. I noen arabiske land øker andelen slike ekteskap, mens den synker i andre. Frekvensen øker i eksempelvis Qatar, Marokko, Jemen og De forente arabiske emirater. I Marokko har andelen søskenbarnekteskap økt fra 21,5 prosent til 25,4 prosent på en generasjon. Samtidig synker andelen slike ekteskap i land som Libanon og Jordan.
Rapporten viser også at det er flest søskenbarnekteskap på landsbygden, blant de fattigste og lavest utdannende. Det slås også fast at det er er anselig helsemessig risiko forbundet med slik innavl. For eksempel viser studier fra arabiske land at barn av foreldre med slektskap til hverandre har høyere spedbarnsdødelighet.
Fordi mange arabiske samfunn fortsatt er sterkt pregede av klankultur, der ulike grupper har herkomst fra hvert sitt veldig begrensede antall forfedre, øker den helsemessige byrden på arabiske storfamilier, etterhvert som innavlet får fortsette. Således kan utvidede familiestrukturer i arabiske miljøer vise til en unik distribusjon av ulike genetiske defekter, som ikke er til stede i de fleste andre samfunn.
Noen sykdommer er dermed spesielt vanlig forekommende blant arabere. Dette gjelder eksempelvis osteoporose, spinal muskelatrofi og Merkel-Gruber-syndromet.
Rapporten kan leses i sin helhet på BioMed Centrals hjemmesider.